Caymanøyene

De tre Caymanøyene utgjør toppene av den undersjøiske Caymanryggen. Grand Cayman er de største av øyene med sine 197 kvadratkilometer. De to andre øyene, Cayman Brac og Little Cayman, ligger cirka 120 kilometer nordøst for Grand Cayman. Alle øyene består av kalkstein og har hvite sandstrender omgitt av korallrev. De mangler vassdrag og er for det meste nokså flate. Øygruppens høyeste punkt, The Bluff, når 43 meter over havet øst på Cayman Brac. På denne øya er det flere huler.

Klimaet er tropisk marint med en varm regntid om sommeren fra mai til oktober og en relativt varm tørketid om vinteren. Dagtemperaturene varierer mellom 25 °C og 30 °C. Orkaner opptrer fra juni til november. Årlig nedbørsmengde er cirka 1500 millimeter, mest faller om sommeren.

Om lag en tredjedel av arealet er dekket av mangroveskog. Ellers finnes blant annet kokospalmer, casuarina (australsk furu) og en rekke frukttrær, blant annet mangotre og banantre.

Gnageren sentralamerikansk aguti og åtte flaggermusarter er de eneste opprinnelige pattedyrene. Ved kysten svømmer delfiner. Nærmere 250 fuglearter er påvist; en underart av papegøyen kubaamazon, Grand Cayman Parrot, er øygruppens nasjonalfugl. Suppeskilpadde finnes både naturlig og i oppdrett (Cayman Turtle Farm), og det fins én art av ferskvannsskilpadde. Det er flere ufarlige slanger, iguaner, firfisler, to arter av trefrosker og landkrabber på Caymanøyene. Korallrev har mange fiskearter, koraller og muslinger.

De fleste innbyggerne bor i George Town. Omkring 40 prosent av innbyggerne er av blandet etnisitet (afrikansk-kaukasiere), 20 prosent er hvite og 20 prosent er svarte. Andre etniske grupper utgjør 20 prosent (2017). Hele befolkningen er urban (2015).

Forventet levealder ved fødsel er 84,0 år for kvinner og 78,5 år for menn (2016). 67,8 prosent av befolkningen er protestanter, 14,1 prosent er romersk-katolikker og 1,1 prosent tilhører Jehovas vitner.

Offisielt språk er engelsk og det brukes av 90,9 prosent av befolkningen. Den lokale dialekten heter Cayman Islands English. Spansk tales av 4 prosent og filippinsk av 3,3 prosent (2010).

Caymanøyene er et parlamentarisk demokrati. Den britiske monarken er statsoverhode og representeres av en guvernør. I tillegg er det en viseguvernør. Regjeringen, som består av seks direkte valgte medlemmer av den lovgivende forsamling (ett kammer), utnevnes av guvernøren etter råd fra statsministeren som er leder av majoritetspartiet/majoritetskoalisjonen. Den lovgivende forsamling har 20 medlemmer. 18 av disse er valgt for fire år og i tillegg er det to ex officio-medlemmer; viseguvernøren og justisministeren, begge utnevnt av guvernøren. Caymanøyene er inndelt i seks distrikter.

Forsvaret av øygruppen er Storbritannias ansvar. Det er ingen regulære militærstyrker.

Caymanøyene er assosiert medlem av CARICOM og UNESCO.

Caymanøyene ble oppdaget av Kristoffer Columbus i 1503 og var da ubebodde. Spanjolene kalte øyene Las Tortugas etter de mange havskilpaddene i farvannet omkring øyene. Folk av ulike bakgrunner, som pirater, sjøfolk og desertører fra Oliver Cromwells armé på Jamaica, slo seg ned på Caymanøyene på 1600-tallet. De fikk ofte besøk av spanske, engelske og franske skip. Øyene ble avstått til Storbritannia i 1670 og ble underlagt Jamaica. Fra 1730-årene var det en permanent engelsktalende befolkning på øyene. Befolkningen hadde ry som skilpaddefangere og skipsbyggere. En lovgivende forsamling ble opprettet i 1831. Slaveholdet ble avviklet i 1835. Fra 1863 ble øyene administrert av Jamaica.

Den første flyplassen og et hospital åpnet i 1953. I 1959 vedtok Caymanøyene å forbli en koloni og ble et territorium i Den vestindiske føderasjonen. Da denne ble oppløst i 1962 ble alle administrative bånd med Jamaica brutt, og øyene valgte avhengighet av Storbritannia. Etter hvert utviklet territoriet seg til et betydelig skatteparadis. En børs åpnet i 1997. Bebyggelse og infrastruktur på øyene, spesielt på Grand Cayman, ble sterkt ødelagt av orkanen Hugo i 2004. Den nyeste grunnloven trådte i kraft i 2009. Lite tyder på at øyene ønsker uavhengighet fra Storbritannia.

Finans og turisme er hovednæringsveiene på Caymanøyene. Det er flere hundre banker i virksomhet og en skattelovgivning som gjør at øyene regnes som et skatteparadis. Mer enn 93 000 selskaper er registrert på Caymanøyene, deriblant 300 banker (2008). Det er ikke skatter og avgifter på individnivå. Nærmere 90 prosent av mat og konsumvarer må importeres. Levestandarden er blant de høyeste i verden.

Jordbruk står for 0,3 prosent av bruttonasjonalproduktet (BNP) (2016). Det produseres frukt, blant annet mango og banan, kokosnøtter og grønnsaker som tomat, potet, søtpotet og yams. Det er noe husdyrhold, mest kveg og høns, samt oppdrett av skilpadder.

Industriproduksjonen utgjør 7,2 prosent av BNP (2016). Det produseres blant annet mat, ryggskjold og lærprodukter av skilpadde samt gourmethavsalt.

Tjenestenæringene utgjør 92,6 prosent av BNP (2016). Bankvirksomhet, forsikring og finans, samt turisme, er de overlegent viktigste. De fleste turistene kommer fra Nord-Amerika.

Myntenheten er Cayman Islands dollar = 100 cent.

Det er obligatorisk og gratis skolegang for barna i alderen 5–16 år. Det er tre statsdrevne- og en rekke privateide skoler. Caymanøyene har fire universiteter.

Det utgis to aviser. Det er fire fjernsynsstasjoner og flere radiostasjoner.

Fele, trekkspill, munnharpe og tromme er populære instrumenter. Julemusikk med gruppesang er også en viktig del av folkemusikktradisjonen. The Cayman Jazz Fest er en årlig jazzfestival. Reggae, calypso, hiphop og rave er noen av flere former for populærmusikk.

Det er flere årlige festivaler, blant annet Pirates Week som blir arrangert over elleve dager november, Cayfest og The Cayman International Film Festival (CayFilm).

Populære sportsgrener er blant annet cricket, golf, fotball, dykking og sportsfiske.

I 2009 ble det iverksatt en overenskomst om opplysninger i skattesaker mellom Caymanøyene og Norge.

• Storbritannia
• Jamaica
• skatteparadis

• BBCs landside om Caymanøyene
• CIA World Factbook om Caymanøyene