CBRN-våpen – Store norske leksikon

CBRN-våpen er en fellesbetegnelse for kjemiske, biologiske, radiologiske og kjernefysiske våpen (engelsk: chemical, biological, radiological and nuclear weapons). Et CBRN-våpen består av et CBRN-trusselstoff, for eksempel et kjemisk stridsmiddel, og et leveringsmiddel. Leveringsmiddelet kan, for eksempel, være en flybombe, en granat eller et missil.

Faktaboks

Også kjent som: ABC-våpen, som man tidligere kalte det i Norge.

Samlebetegnelsen CBRN brukes oftest i sammenheng med militær og sivil beredskap og planverk knyttet til å forhindre eller påvise bruk eller å beskytte seg mot eller redusere skadevirkningene etter bruk av CBRN-våpen. Beskyttelsestiltak inkluderer blant annet bruk av vernebekledning og vernemaske (personlig verneutstyr). Skadereduserende tiltak inkluderer blant annet rens av personell og materiell.

Trusselstoffer

Kjemiske stridsmidler

Klassiske kjemiske stridsmidler deles ofte inn i følgende kategorier:

Hudstridsmidler (for eksempel sennepsgass)
Kvelestridsmidler (for eksempel fosgen)
Blodstridsmidler (for eksempel cyanid)
Nervestridsmidler (for eksempel sarin)

Giftige industrikjemikalier, som klor, har imidlertid også blitt benyttet i strid. I tillegg finnes det ikke-dødelige, kjemiske stridsmidler for massehåndtering, som for eksempel tåregass. Militær bruk av kjemiske stridsmidler er forbudt under Kjemivåpenkonvensjonen fra 1993. De fleste såkalte stridsgasser er ikke gasser ved normalt trykk og temperatur, men spres som dråper ved hjelp av en våpenmekanisme.

Biologiske stridsmidler

Biologiske stridsmidler er sykdomsframkallende (patogene) mikroorganismer, som i hovedsak inkluderer visse bakterier og virus. I tillegg har vi såkalte midtspekterstoffer, som er giftstoffer (toksiner) framstilt av levende organismer (for eksempel planter eller sopp). Disse inkluderer blant annet ricin og botulinumtoksin. Biologi- og toksinvåpen er forbudt under Biologi- og toksinvåpenkonvensjonen fra 1972.

Atomvåpen

Kjernefysiske våpen (atomvåpen) er våpen som henter sin sprengkraft fra kjernefysiske reaksjoner, snarere enn fra kjemiske reaksjoner (som ordinært sprengstoff). De kjernefysiske reaksjonene inkluderer fisjon (spaltning) og fusjon (sammensmelting) av atomkjerner. Våpnenes sprengkraft regnes gjerne i tilsvarende mengder som sprengstoffet TNT. For eksempel, var atombomben som ble sluppet over Hiroshima i 1945 like kraftig som rundt 13 tusen tonn (kilotonn) med TNT. Utbredelsen av kjernevåpen er regulert av Ikke-spredningsavtalen for kjernevåpen. I tillegg har mange land signert Forbudstraktaten mot kjernevåpen.

Radioaktive stoffer som stridsmidler

Radiologiske våpen er våpen som bruker radioaktive stoffer som stridsmiddel. For eksempel, kan en spre et radioaktivt stoff ved hjelp av en sprengning. Det kalles en "skitten bombe". Radiologiske våpen regnes ikke å ha relevans som et statlig militært våpen, men heller til å spre frykt i en befolkning. Radioaktive stoffer har også blitt brukt i attentat, hvor det mest kjente tilfellet er forgiftningen av den russiske avhopperen Aleksander Litvinenko med polonium-210 i 2006.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

Fagansvarlig for CBRN-våpen

Halvor Kippe

Sjefsforsker, Forsvarets forskningsinstitutt