befolkningsframskriving – Store norske leksikon

En befolkningsframskriving er et anslag for framtidig folkemengde. Den kan også inneholde anslag for befolkningens alders- og kjønnsfordeling.

I utgangspunktet forteller en befolkningsframskriving bare hvordan folkemengden vil utvikle seg under bestemte forutsetninger om framtidig fruktbarhet, dødelighet og flytting/migrasjon. I noen tilfeller legges det også til grunn antakelser om hva som er den mest sannsynlige utviklingen i fruktbarheten, dødeligheten og flyttingen/migrasjonen, og dermed i folketallet. Da kan vi snakke om en befolkningsprognose. Mange som lager befolkningsframskrivinger, lager flere forskjellige alternativer, med et hovedalternativ som presenteres som det mest sannsynlige.

Norge

I Norge lager Statistisk sentralbyrå befolkningsframskrivinger for Norges befolkning og for norske fylker og kommuner. I befolkningsframskrivingene fra 2024 viser hovedalternativet (mellomalternativet) en fortsatt vekst i det norske folketallet, til 6 millioner innbyggere i 2040. Deretter er det framskrevet fortsatt befolkningsvekst fram til rundt 2080. Da er den norske befolkningen, ifølge disse framskrivingene, på 6,28 millioner. Deretter begynner folketallet å synke svakt.

EU og Verden

EUs statistikkontor, Eurostat, lager framskrivinger for EU- og EØS-landene.

FNs befolkningsdivisjon lager framskrivinger for verdens befolkning, og for alle enkeltland.

Metoder

Den aller enkleste metoden for beregning av fremtidig folketall består i å ta utgangspunkt i den vekstraten som gjelder på det tidspunkt en lager framskrivingen, og bruke den til å beregne fremtidige folketall. Dette kalles enkel framskrivning.

I land og regioner der man har nødvendige statistiske data, lages i stedet framskrivninger for folkemengden på grunnlag av forutsetninger om framtidig fruktbarhet, dødelighet og flytting/migrasjon. Man tar da utgangspunkt i befolkningens alders- og kjønnsfordeling i året framskrivingene lages, og bruker aldersspesifikke sannsynligheter/rater for dødelighet, flytting/migrasjon og fruktbarhet for å beregne folkemengde etter alder og kjønn året etter. Disse resultatene brukes i sin tur for å beregne folkemengde etter alder og kjønn året deretter. Denne metoden kalles kohort-komponent-metoden, og brukes av de aller fleste som lager befolkningsframskrivinger i dag.

Dersom man har flere alternative forutsetninger om framtidig fruktbarhet, dødelighet og flytting/migrasjon, kan man lage alternative framskrivinger av folkemengden. En kan for eksempel operere med tre alternativer, et høyt, et middels og et lavt anslag. Ved å presentere flere alternativer, får de som skal bruke eller vurdere tallene muligheter til å studere de forskjellige forutsetningene og hva de betyr for framtidig folketall.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

Fagansvarlig for Demografi

Marianne Tønnessen

Forsker, OsloMet – storbyuniversitetet