Barthold Halle

Ved Folketeatret fra 1952 til 1955 hadde han instruksjonen av blant annet Scapins skøyerstreker av Molière (1953) og Friedrich Schillers Don Carlos (1954), ved siden av en rekke barneforestillinger.

Krigstiden med huskonserter gjorde ham tidlig var for musikk; han kom i kontakt ikke bare med Studioteatrets skuespillere, men også med dansere og koreografer. I samarbeid med Edith Roger laget han flere viktige oppsetninger for Festspillene i Bergen, blant annet Dans ropte fela, den sterkt ballettpregede Mot solen, inspirert av Edvard Munchs kunst, og ikke minst Haugtussa (1958), bygd på Arne Garborgs diktsyklus med musikk av Finn Luth. Haugtussa ble et slags nasjonalepos, som gikk i 20 år, ikke bare i Bergen, men også på Det Norske Teatret og Den Norske Opera.

I 1967 ble Halle kunstnerisk konsulent og instruktør ved Oslo Nye Teater, og han var teaterets sjef fra 1978 til 1984. På Oslo Nye Teater utmerket han seg med en rekke fremragende forestillinger. Av de viktigste kan nevnes:

• Ernst Bruun Olsens Teenagerlove (1963, også oversettelse)
• Du deilige ungdom av Tennessee Williams (1969)
• August, August, August av Pavel Kohout (1970)
• Mesterskapsesongen av Jason Miller (1973)
• Knut Hamsuns Mysterier (1976) – hvor han senere skrev libretto for Johan Kvandals opera til uroppførelsen i 1994
• Norvald Tveits Splint (1977) og West land story (1980) – begge urpremierer på Oslo Nye Teater
• Molières Misantropen (1977)
• Vikinger av Johan Borgen (1981)
• operetten Flaggermusen av Johann Strauss (1983)

Halle har hatt en forkjærlighet for William Shakespeare og har gjort en rekke store Shakespeare-forestillinger:

• Helligtrekongersaften (Riksteatret i 1955, Oslo Nye Teater i 1964, Den Nationale Scene i 1974)
• Stor ståhei for ingenting i 1969
• As you like it i 1972
• To muntre herrer fra Verona i 1973
• Kjøpmannen i Venedig i 1980
• Stormen (Fjernsynsteatret i 1964, Centralteatret i 1983, Oslo Nye Teaters Dukketeater i 1999)

Halle satte opp sitt eget stykke om Henrik Wergeland, Roser i ørkenen, på Centralteatret i 1990, og forestillingen ble vist i Fjernsynsteatret i 1991.

I 1995 satte han opp Splint av Norvald Tveit på Det Norske Teatret.

Som instruktør var Halle altetende når det gjelder sjangrer; han er en person med poesi og humor og mer lekende enn forkynnende. Derfor tar han revy på like stort alvor som Shakespeare og Ibsen, og han har vært instruktør og medforfatter i en rekke revyer på Oslo Nye Teater. På Riksteatret laget han 1993 et stykke i revyform om sjøfolk under andre verdenskrig, Ola fra Sandefjord.

Halle har instruert flere forestillinger på Den Norske Opera, bl.a. urpremieren på Geirr Tveitts Jeppe (1968), Mozarts Don Giovanni (1971) og 1994 Mysterier av Knut Hamsun med musikk av Johan Kvandal.

Han har interessert seg sterkt for Oslo Nye Teaters Dukketeater, hvor han som medforfatter og instruktør har laget en rekke engasjerende forestillinger for både barn og voksne, som for eksempel Mio min Mio av Astrid Lindgren (1980), Ruffen og den flyvende hollender av Tor Åge Bringsværd (1985), Henrik Ibsens Hedda Gabler (1994) og Stormen av Shakespeare (1999). Som medforfatter og instruktør satte han i 1999 opp forestillingen Fyrster og fanter på Akershus festning, en collage med tekster av blant andre Peder W. Cappelen.

I 1999 ble han tildelt Tyrihansprisen for dukketeaterversjoner av blant annet Mio min Mio, Hedda Gabler og Stormen.

Halle har også arbeidet som frilanskunstner med oppgaver for film, radio og fjernsyn. Han regisserte spillefilmen Afrikaneren (1966) etter Sigurd Evensmos manus og musikalfilmen Ungen (1974) etter Oskar Braatens roman.