Axel Rosenkrantz

Axel Rosenkrantz vokste opp i Stavanger og senere Kristiansand, hvor faren Ludvig Rosenkrantz var amtmann og stiftamtmann. Axel Rosenkrantz var handikappet, født med klumpfot, og kunne derfor ikke forfølge en militær karriere som sin far og sine brødre.

Faren fikk i 1678 sine gods i Sunnhordland og Hardanger opphøyd til et baroni med navnet Rosendal. Det bestod av setegårdene Mel, Seim og Hatteberg, foruten flere hundre bondegårder og kirkene i området.

At Axel Rosenkrantz skulle arve baroniet virket i utgangspunktet lite sannsynlig, siden han hadde tre eldre brødre. Han hadde også søstre, men disse var ikke arveberettigede, da baroniet kun kunne arves innenfor mannslinjen av slekten Rosenkrantz. Den eldste av Axels brødre, Holger Rosenkrantz, arvet baroniet, men dro i krigstjeneste hos den tyske keiseren. Holger døde i 1689 av skader han fikk under beleiringen av Metz i Frankrike. Bror nummer to, Frederik Rosenkrantz, arvet deretter baroniet, men døde kort tid etter, og det samme gjorde bror nummer tre, Christian Rosenkrantz.

Disse dødsfallene gjorde at Axel Rosenkrantz i 1691 ble baron til Rosendal. Han betalte samme år lensavgiften til kongen med en fullt oppsalet ridehest. I tillegg til baroniet Rosendal eide Rosenkrantz også setegården Ask ved Bergen, og i 1693 fikk han rett til å innløse morfaren Axel Mowats gamle setegård Hovland. Gården var blitt utlagt til hans fars kreditorer, men Rosenkrantz fikk lov til å løse den inn med fulle adelige rettigheter.

Axel Rosenkrantz konsentrerte seg om driften av sine gods ved siden av å være amtmann over Bergenhus amt fra 1696 til 1703.

Baroniet Rosendal var sterkt forgjeldet da Axel Rosenkrantz tok over i 1691. Han var imidlertid en god økonom, som utvidet godset og betalte farens gjeld, og han etterlot seg en stor formue. Ved Axel Rosenkrantz' død i 1723 hadde godset derfor en solid økonomi. Trolig bygde han opp godsøkonomien gjennom en ustrakt handel med tømmer som sin morfar, Axel Mowat.

Axel Rosenkrantz var også den eneste av Rosenkrantzene som oppholdt seg sammenhengende i lengre perioder i Rosendal. Trolig etter amtmannsperioden i 1703 hentet Axel Rosenkrantz maleren Hans Sager til Baroniet Rosendal. Sager malte ny altertavle til Kvinnherad kirke, han marmorerte vinduskarmer, dører og trapper på herregården, og malte et av Norges eldste landskapsmaleri med Baroniet Rosendal i sentrum.

Axel Rosenkratnz ble i 1709 gift med Anna Christine Godtzen. Hun var datter av prost Jens Godtzen i Stavanger. Det er mulig de to ble kjent alt som barn da Ludvig Rosenkrantz bodde i Stavanger med familien som amtmann mellom 1673 og 1684. Anna Christine var i alle fall gjest på Baroniet i 1697. Som Norges eneste baron giftet Axel Rosenkrantz seg under sin stand, noe som kan forklare at det tok en stund før de to ble gift. Hennes søsken var flittige gjester på Baroniet, og bodde der i lengre perioder.

Axel Rosenkrantz og Anna Christine Godtzen fikk ikke barn. Ved hans død hjemfalt baroniet til kongen, mens resten av eiendommene tilfalt hans kone og slektninger. Han ble begravd i Rosenkrantzenes kapell ved Kvinnherad kirke.

Anna Christine Godtzen flyttet til sin søster på gården Sandvik i Kvinnherad da kongen solgte Baroniet Rosendal i 1725. Sammen med møbler og andre eiendeler tok hun med seg hele baroniets arkiv. Da Sandvik senere brant, forsvant dermed de fleste gjenstander og dokumenter fra Rosenkrantzenes tid på Baroniet Rosendal.

Det finnes bevart flere sagn og historier om Axel Rosenkrantz. Det er mulig han har gått inn i den lokale folklore som en ond godseier, gjerne assosiert med djevelen, på grunn av handikappet. Godsregneskapene viser imidlertid ikke tegn på en ond godseier. Derimot prøvde han å innføre privilegier lik den danske adelen hadde på godset sitt, men mislykkedes i å for eksempel gjøre all jakt på godset til baronens privilegium.

Et maleri (brystbilde) av Axel Rosenkrantz, malt av ukjent kunstner, ukjent år, befinner seg i Baroniet Rosendal, Kvinnherad.

Det har vært foreslått at det er Axel Rosenkrantz som er avbildet på maleriet «Den brune dreng» (tidligere tilskrevet Abraham Wuchters), som befinner seg på Frederiksborg slott i Danmark. Senere er det med tyngde hevdet at dette i stedet er et maleri av hans far, Ludvig Rosenkrantz, som barn.

• Baroniet Rosendal
• norsk jordeiendomshistorie
• Rosenkrantz

• Bratberg, Terje: biografi i Norsk biografisk leksikon, andre utgave (NBL2), bind 7, 2003
• Danmarks Adels Aarbog 1985–1987
• Heimbürger, Minna: «Den enigmatiske 'Brune Dreng' på Rosenholm i nyt lys», Historisk tidsskrift (Danmark), vol. 117 nr. 2 2017
• Meidell, S.: biografi i Norsk biografisk leksikon, første utgave (NBL1), bind 11, 1952
• Sunde, Jørn Øyrehagen: Rosendal – Slottet frå 1665 350 år: Et underlig levende minde, 2015
• Tennfjord, Finn: Stamhuset Rosendal, 1943