Aurskog-Hølandsbanen

Aurskog-Hølandsbanen ble åpnet etappevis som privatbane. Selskapet Urskogbanen anla først strekningen Bingsfos–Bjørkelangen, som åpnet i 1896. Selskapet Hølandsbanen anla strekningen Bjørkelangen–Skulerud, som åpnet i 1898. Før åpningen til Skulerud ble de to selskapene slått sammen til Urskog-Hølandsbanen.

Den siste strekningen, Bingsfos–Sørumsand, åpnet i 1903. Banen ble overtatt av Norges Statsbaner i 1945 og fikk i 1947 navnet Aurskog–Hølandsbanen. Banen ble nedlagt i 1960.

Etter nedleggelsen ble to av banens lokomotiver, tre personvogner og stasjonsbygningen fra Killingmo overført til Norsk Jernbanemuseum på Hamar og tatt i bruk på en parkjernbane (kjent som «Tertittbanen») som ble anlagt inne på museets område.

I 1966 ble det startet museumstogkjøring på den 2,5 km lange strekningen Fyen–Bingsfos–Fossum. Sporet på strekningen Fyen–Sørumsand (cirka 0,8 km) var da fjernet, men ble reetablert på dugnad; først til Presterud i 1968 (cirka 0,3 km), så til Sørumsand i 1989.

På Sørumsand er det oppført en stasjonsbygning som kopi av stasjonsbygningen på Bjørkelangen, en vognhall og en kombinert lokomotivstall og verksted som er en kopi av eksteriøret av Urskog-Hølandsbanens verksted på Bjørkelangen.

Den bevarte strekningen ble fredet i 1982. Fredningsvedtaket omfattet den delen av banetraseen i Sørumsand sentrum som på fredningstidspunktet manglet spor, og la dermed grunnlaget for den etterfølgende gjenoppbyggingen.

Fra og med 1991 begynte Urskog–Hølandsbanen å kjøre museumstog også vinterstid, noe banen per 2018 er alene om blant de norske museumsbanene.

Deler av banens opprinnelige trasé øst for dagens endepunkt på Fossum er ennå synlige i terrenget:

På Fossum ser man landkarene etter Fossum bru, en jernbanebro som førte banen over Blakervegen (Fv 171).

Mellom Kvevli (km 6,53) og Mork (km 10,46) ligger Jødalsbekk kulvert. Dette er banens største steinkonstruksjon – i vestenden av en ca 800 meter intakt del av trasén.

Ved Finstadbru stasjon ved banens 16,2 km-merke står fremdeles stedets andre stasjonsbygning fra 1937.

På Bjørkelangen stasjon ved 27,7 km, banens hovedbase i driftstiden, står stasjonsbygningen og vanntårnet ved dagens bussterminal. Banens verksted og driftsbestyrerboligen Bergan eksisterer også. Det samme gjør den 16 meter lange broen som inngikk i sidesporet fra Bjørkelangen til Eidsverket.

Mellom Hemnes (km 48,8) og Skulerud er traséen kjørbar med bil. Her finnes bl.a den 28 meter lange Elverum bru (km 53,6)

På Skulerud, banens tidligere endestasjon ved 56,44 km, står lokomotivstallen og en tømmerkran.

• jernbane
• damplokomotiv
• museum

• Museumsjernbanen «Tertitten»
• Foreningen Aurskogbanen
• Haldenkanalen

• Aspenberg, Nils Carl: Glemte spor, 1994, 69–75, isbn 82-91448-00-0
• Borgersen, Erik m.fl., red.: Tertitten: Urskog-Hølandsbanen 1896–1986, 1986, isbn 82-991439-1-8
• Dahl, Hans Fredrik & Finn Halling, red.: Banen og bygda: Tertitten gjennom 100 år, 1996, isbn 82-991439-2-6