Arthur Eddington

På 1920-tallet fremsatte Eddington teorier om at stjerners indre temperaturer måtte være millioner av grader, ellers ville de kollapse. Han fant det sannsynlig at grunnstoffomdanning var ansvarlig for disse høye temperaturene.

Allerede i 1917 hadde Eddington utformet en teori for kefeiders pulsasjoner, og i 1924 offentliggjorde han en masse-luminositetsrelasjon som viser hvordan stjerners lysstyrke avhenger av massen. Den øvre grensen for en stjernes luminositet ved en gitt masse, hvor det er balanse mellom stjernens gravitasjonskraft som trekker innover og strålingstrykket som skyver utover, kalles Eddington-grensen.

Han studerte også forholdet mellom religion og naturvitenskap inngående.

Under solformørkelsen i 1919 gjorde Eddington observasjoner som beviste at gravitasjon kan bøye lys, noe som var forutsagt av den generelle relativitetsteorien. Hans observasjon bidro til at fysikerne aksepterte teorien.

Eddington var den første som skrev om den generelle relativitetsteorien på engelsk.

Eddington jobbet som assistent ved Greenwich-observatoriet i 1906–1913. Han var professor i astronomi og direktør for Cambridge-observatoriet fra 1913, og president i Den internasjonale astronomiske union i 1938–1944.

Eddingtons viktigste vitenskapelige bøker:

• Stellar Movements and Structure of the Universe (1914)
• The Mathematical Theory of Relativity (1923)
• The Internal Constitution of the Stars (1926)
• Relativity Theory of Protons and Electrons (1936)

Han har også gitt ut flere populærvitenskapelige bøker:

• Space, Time and Gravitation : An outline of the General Relativity Theory (1921)
• Stars and Atoms (1927, utgitt på elleve språk)
• The Nature of the Physical World (1928, utgitt på ti språk)
• Science and the Unseen World (1929)
• The Expanding Universe (1933)
• New Pathways in Science (1935)
• The Philosophy of Physical Science (1939)

• stjerne
• relativitetsteorien
• Albert Einstein