Andromedagalaksen er den nærmeste av spiralgalaksene, 0,7 millioner parsec unna. Den ble beskrevet allerede på 900–tallet. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005–2007.
Andromedagalaksen fotografert i ultrafiolett lys.
Andromedagalaksen er den nærmeste spiralgalaksen til vår galakse Melkeveien. Den er så vidt synlig som en diffus flekk med det blotte øye, i stjernebildet Andromeda. Galaksen har betegnelsen M31 i Messierkatalogen.
andromedagalaksen
M31, NGC 224
Andromedagalaksens diameter er rundt 150 000–200 000 lysår, og massen er omkring 1500 milliarder solmasser. Det er ikke lett å bestemme diameter og masse helt nøyaktig, så det er noe variasjon i ulike målinger. I gjennomsnitt viser målinger at Andromedagalaksen er en noe mer massiv galakse enn Melkeveien, men usikkerhetene i målingene overlapper.
Avstanden til Andromedagalaksen er omtrent 0,78 millioner parsec (2,5 millioner lysår).
Andromedagalaksen befinner seg sammen med Melkeveien i en gruppe av galakser som astronomer kaller Den lokale gruppen. Minst 20 mindre dverggalakser går i bane rundt Andromeda. Disse kalles satellittgalakser, fordi de går i bane rundt den mye større Andromedagalaksen. Vår galakse Melkeveien har også satellittgalakser.
Andromedagalaksen og Melkeveien beveger seg mot hverandre, og beregninger viser at de to kommer til å kollidere med hverandre om cirka fire milliarder år. Resultatet av kollisjonen blir antagelig at de to galaksene etter hvert smelter sammen til én galakse. Siden det er svært store avstander mellom stjernene i en galakse, vil ikke denne kollisjonen nødvendigvis føre til at stjernene i galaksene kolliderer med hverandre. På grunn av de sterke gravitasjonskreftene vil stjernene derimot antagelig få nye baner inne i den sammensmeltede galaksen. Simuleringer viser at vårt solsystem antagelig vil ende opp med å gå i bane lengre unna det galaktiske sentrum enn det vi gjør i dag.
Andromedagalaksen ble tidligere kalt Andromedatåken. Dette var før astronomer hadde en klar forståelse av hva på himmelen som var en del av vår galakse, og hva som var egne galakser. Diffuse flekker på himmelen ble gjerne kalt stjernetåker. Andromedagalaksen ble oppført i Al-Sufis stjernekatalog på 900-tallet, og den ble observert med teleskop for første gang av den tyske astronomen Simon Marius i 1612.
Andromedagalaksens spiralstruktur ble påvist i 1888 av den britiske amatørastronomen Isaac Roberts (1829–1904).
Den første som beregnet avstanden til Andromedagalaksen var Edwin Hubble i 1924. Han brukte variable stjerner, kefeider, i spiralarmene til å beregne avstanden. Med dette bekreftet Hubble at Andromedatåken faktisk er en egen galakse, som befinner seg utenfor vår egen Melkevei.
Kommentarer (2)
skrev Alf Sælensminde
Hei
Har alltid lest at M31 Andromedatåken er omtrent dobbelt så stor som Melkeveien. Kom imidlertid nylig over en link til det populærvitenskapelige bladet Astronomy Now: https://astronomynow.com/2018/02/15/milky-way-no-longer-little-brother-to-andromeda-researchers-say/ der det hevdes av en Australsk astrofysiker ved navn Prajwal Kafle, at M31 er bare omtrent like stor som Melkeveien. Artikkelen er fra 2018, og jeg lurer på om dette egentlig er noe som ikke har særlig støtte i fagmiljøene?
svarte Anna Kathinka Dalland Evans
Tusen takk for kommentar! Vi undersøker hva som er de nyeste tallene, og oppdaterer artikkelen om det trengs!
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.