Albert Engström

Som billedkunstner begynte Engström i 1890-årenes estetiserende linjedyrkelse, men utformet snart sin egen drastiske karakteriseringskunst i svart–hvitt. Hans motiver er like i ord og bilder: satiriske skisser av adelige, offiserer, prester, frikirkemenn, avholdsforkjempere, skolelærere, riksdagsmenn, hovedstadens lasaroner (Bobban og Kolingen) og den fattige fiskerbefolkningen i skjærgården. Hans beundring for primitive kraftkarer og en vill skjærgårdsnatur, en arv fra Jean-Jacques Rousseau og Friedrich Nietzsche, er tidstypiske fenomener.

Som dialektdikter og realistisk landskapsmaler står han i fremste rekke. Hans prosakunst står anekdoten og kåseriet nær. Den holder seg helst til det lille formatet, enten han skriver om hjembygdens Småland eller studietidens Uppsala, ironiserer over smugling blant kystbefolkningen eller gir alvorsstemte portretter av samtidens kulturliv og personligheter. Han nøt en enorm popularitet, og mange av de skikkelsene han skapte, særlig Kolingen, som første gang opptrådte i Strix i 1897, er blitt klassiske. Engström utviklet seg ikke som dikter, men varierte stadig de samme temaene.

Til hans mest anerkjente verker regnes blant annet En bok (1905), Genom mina guldbågade glasögon (1911) og Ur mina memorarer (1927). Han utgav også flere reisebeskrivelser. Mange av hans tegninger er samlet i Gubbar (20 bind, 1937–1941, norsk utvalg i 1971). I 1939–1941 utkom Skrifter i 28 bind. I 1982 ble Albert Engströmsällskapet stiftet.

• karikatur
• kunst i Sverige

• Albert Engström sällskapet