Agder (landsdel)

Agder var fra 500-tallet evt. navnet på kyststrekningen fra munningen av elva Sira (Åna-Sira) som danner grensen mot Rogaland i vest til Rygjarbit, dagens Gjernestangen, i øst. Gjernestangen stikker ut i Skagerrak nord for munningen av Søndeledfjorden i Risør kommune, to kilometer sørvest for den nåværende grensen mot Telemark i øst. Agders nåværende fylkesgrense mot henholdsvis Rogaland og Telemark bygger således på den gamle avgrensningen av Agder. Folket i Agder ble kalt egder (egðir).

I vikingtid og middelalder ble Agder kalt Egðafylki, og hørte innunder Gulatingsloven. De indre strøkene av Agder ble fra senmiddelalderen kalt Råbyggelaget. På 1600-tallet ble Agdesiden len opprettet, som i all hovedsak tilsvarte dagens Agder fylke. Rundt 1700 ble lenet delt i Lister og Mandals Amt i vest og Nedenes amt i øst. Amtene svarte til de senere Vest-Agder og Aust-Agder fylker.

Agder omtales i dag ofte som Sørlandet, selv om denne betegnelsen, som første gang ble brukt av Vilhelm Krag i 1902, opprinnelig kun ble brukt om kyststrekningen i Agder og ikke innlandet.

Navnet Agder (norrønt Agðir) har usikker tolkning; det kan være en avledning av ǫgd, 'være skarp', altså 'landet som stikker ut i havet'. Etter en annen oppfatning henger navnet sammen med norrønt agi, 'sjøgang': 'landet ved det urolige havet'.

Tidligere var Agder betraktet som en del av Vestlandet, som for eksempel i den tidligere avisen «Vestlandske Tidende» som utkom i Arendal frem til 1970-tallet, og «Vestlandsbanen», som var det offisielle navnet på den planlagte stambanen til Kristiansand og Stavanger frem til 1913. Da vedtok Stortinget å kalle prosjektet «Sørlandsbanen».

• Agder fylke
• Sørlandet
• sønnafjells

• Agders historie, utgitt av Agder historielag, 1991, 4 bind
• Andreassen, Berit med flere: Agder-bibliografien, 1983, 3 bind
• Kristiansen, Alv, red.: Agder, 1977 (Bygd og by i Norge)