Agder (Flekkefjords Tidende)

Agder publiserer stoffet på de ulike digitale flatene. Abonnenter ble tilbudt e-avis første gang i 2011. Gjennom Amedias eierskap har avisens abonnenter tilgang til podkaster som produseres i samtlige av konsernets aviser. Det gjennomsnittlige antallet daglige lesere på nett og papir var 13 740 i tredje kvartal 2023, ifølge statistikk fra Mediebedriftenes Landsforening.

Boktrykker Lerche fra Larvik startet en avis i Flekkefjord under tittelen Agder i 1865. Omkring 1866 solgte han den videre til P. C. Andresen som i 1874 flyttet til Levanger etter at han hadde solgt avisen til J. G. Schjødt. Agder ble en stund trykt i Egersund før den gikk inn i 1877.

1 april 1877 ble det startet en ny avis i Flekkefjord som også het Agder. To idealister lånte alle pengene de trengte for å gi ut avis. Kirkesanger Ole Fuglestvedt og lærer Nicolai Just ville lære folk å lese, gi råd om renslighet og jordbruk og kunnskap om den store verden.

Avisen har hatt to dominerende skikkelser i sin lange historie. Den ene av dem var læreren Bernhard Hanssen som i løpet av 1890-årene gjorde Agder til en lønnsom bedrift, og brukte sin posisjon til å bli stortingsmann og skipsreder før han forlot avisen. Inn kom den 23 år gamle typografen Ingvald Seland, Per Sivle-venn fra sine år i Haugesund og radikal etter den tids normer. Seland skrev ungdomsdikt ut fra sin overbevisning om det norske folks nasjonale reisning: «Vi heiser det blodrøde, flammende flagg som Ny-Norges seirende merke.» Førti år seinere trykte han Sivles dikt i avisen og understreket sin nasjonale holdning med ordene: «dø om så det gjelder.» Allerede i 1920- og 1930-årene var han blant de førende redaktører på Sørlandet med sine artikler mot den gryende nazismen og Sovjets aggressive kommunisme. Men i aprildagene 1940 gjorde Seland avisen til et kamporgan. Han talte Quisling og de nazistiske overfallsmenn midt imot før Agder ble stengt.

Selands idealisme kom sterkt til uttrykk i spaltene når det gjaldt religiøs overbevisning, kampen mot alkohol og det han ellers mente var synd. Det kom ikke kinoannonser på trykk i Agder. Han ville heller drive avisen på liten fot enn å gå på akkord med sine idealer. Seland holdt avisen knyttet til Venstre, som var Agders ståsted så å si hele tiden fra 1877. Seland døde i 1954.

Avisen hanglet og gikk til 1971 da Fædrelandsvennens eiere kjøpte den for 10 000 kroner, og ansatte den populære journalisten Joseph Kvavik som redaktør. I løpet av noen måneder var avisen på fote økonomisk og er i dag eneste avis i Flekkefjord, i et distrikt med fem kommuner. De magre årene ble til feite tider med millioner i overskudd og firedoblet opplag. I 1973 fjernet Agder den lokale konkurransen ved å innlemme Flekkefjordsposten.

Med årene kom nye eiere på banen. I 2015 fusjonerte Avisen Agder Holding AS, som var eierselskapets offisielle navn, med Nordsjø Media AS som hadde base på Bryne og ble den dominerende eier. I 2018 kjøpte Amedia AS hele aksjeporteføljen i Nordsjø Media AS.

Til og med 2015 er opplagstallene for papirutgaven. Fra 2020 brukes netto opplagstall for digitalt abonnement og papirabonnement. Opplagstallene er de som rapporteres til Mediebedriftenes Landsforening i andre halvår.

• Første nr. 25.4.1877.
• Stanset 28.6.1940.
• Første nr. etter krigen 16.5.1945.

• Norsk presses historie
• Flekkefjordsposten

• Agder Flekkefjords Tidende

• Jensen, Egil Remi: En by i verden – en avis i byen : 120 år med lokalavisen Agder, 1997