Aall-Ulefos Tresliperi

Ved Aall-Ulefos Brug ble det bygget ikke mindre enn tre tresliperier. Bruket hadde rettigheter til halve Ulefossen, like ved Eidselvas utløp i Nordsjø i Telemark. Andre halvdel av fossen ble disponert av firmaet S. D. Cappelen, hvor eieren blant annet drev det tradisjonsrike Ulefos Jernverk, og som noen år senere skulle komme til å anlegge et tresliperi. Aall-Ulefos Brug var en del av det store Ulefoss-godset, som i andre halvdel av 1700-tallet kom i familien Aalls eie. Bruket drev også sagbruksvirksomhet og mølle ved fossen.

Det var Nils Aall, sønnesønnen av Eidsvollsmannen Niels Aall, som anla tresliperiene ved Ulefossen. Han overtok Ulefoss-godset i 1864 som tredje generasjon i slekten. Aall-Ulefos Brug kom til å forbli i slekten helt til sliperivirksomheten ble avviklet av brukseier Nils Fredrik Aall i desember 1970. Slekten var egentlig av dansk herkomst og kom flyttende til Porsgrunn hvor den drev skipsrederi og trelasthandel før Ulefoss-godset ble ervervet.

I 1881 bygde Nils Aall det første tresliperiet på Ulefoss. Produksjonen var imidlertid beskjeden med bare 18 tonn 50 % våt tremasse i uken. Allerede etter ett års drift ble det bygd et sliperi til, og noen få år senere ytterligere ett. Sliperiene hadde navn som «Stjernesliperiet» og «Møllesliperiet». I 1890 skal det ha blitt oppført et nytt og større sliperi. Opplysninger fra 1887 forteller at det gjennomsnittlig arbeidet 30 mann og at det ble produsert i snitt 2472 tonn 50 % våt tremasse på hvert av sliperiene. Omkring 1900 var produksjonen omtrent den samme, samlet 5500–6000 tonn årlig. Tremassen ble i hovedsak eksportert til England.

Treforedlingsindustri var noe helt nytt på Ulefoss, som tidligere var kjent for jernverksdrift og sagbruksvirksomhet, en industri som var totalt mannsdominert. Tremasseproduksjonen representerte derfor noe nytt i Ulefoss-samfunnet også fordi den ga kvinner arbeids- og inntektsmuligheter i industrien. Den ferdige tremassen besto normalt av 50 % vann, noe som betydde en unødvendig tung frakt. Spesielt tungvint var det for bedrifter som hadde lang vei til utskipningsstedene, slik tilfellet var for industrien på Ulefoss. Tremassen herfra måtte transporteres helt til Skien. Derfor ble det bygget et tørkeri for tremassen. Det var her en del kvinner ble satt i arbeid. Tørkeriet var i drift noen år, før det igjen ble eksportert 50 % våtmasse.

I 1900 foregikk tremasseproduksjonen ved Aall-Ulefos på fire slipeapparater drevet av fire turbiner. Dette krevde omkring halvparten av de totalt 2000 hestekreftene som rettighetene i fossefallet den gang ga. Utover århundret ble det foretatt flere ombygginger, blant annet en større utvidelse i 1912, som fikk produksjonen opp i 17 000 tonn årlig. Slik det var blitt vanlig i denne industrien, gikk man over til varmsliping. Det ble installert raffinører, pappmaskiner og sorterapparater. I 1934 ble det bygd nytt sliperi samtidig som man la ned de gamle. Sliperikapasiteten ble nå økt til 20 000 tonn årlig. Fem varmslipeapparater var i drift i 1930-årene og antall arbeidere var omkring 100. Til tross for at fabrikkene ved Ulefossen var blitt modernisert, kom det til driftsstans i perioder av året. Årsaken var ujevn vannføring i elva. Først med Tokke-utbyggingen i 1950- og 1960-årene ble vassdraget gjennomregulert og kunne gi sikker drift.

I 1960 gjenomgikk Aall-Ulefos tresliperiet sin siste ombygging. Årsproduksjonen kunne nå komme opp i 30 000 tonn 50 % våtmasse. Ti år senere var sliperiet nedlagt som et resultat av et sammenbrudd i det internasjonale papirmarkedet. Seksten bedrifter innenfor treforedlingsindustrien forsvant i løpet av tre år omkring 1970. S. D. Cappelens tresliperi på andre siden av fossen holdt det gående til 1972. Årsaken til sammenbruddet var en generell nedgang i papirforbruket i Vesten samtidig som papir- og celluloseprodukter fra USA og Canada oversvømte det europeiske markedet.

Tresliperivirksomheten førte også til etablering av annen type industri i Telemark. For å kunne produsere tremasse trengtes det slipesteiner. Allerede i 1885 startet Norrøna Fabrikker i Porsgrunn produksjon av slipesteiner for tresliperiene. Nils Aall var også involvert i denne virksomheten. Han var en kort periode fra 1889 til 1994 eier av fabrikken sammen med konsul A. P. Wright. Norrøna ble med tiden en leverandør av slipesteiner til tresliperier over hele verden.

• Norsk industrihistorie før 1940
• Norsk industrihistorie etter 1940
• Aall

• Coll, Axel Ludvigsen 1900: Skiensfjordens Industri i tekst og billeder. Kristiania: A. M. Hanches Forlag.
• Dalland, Øystein 2001: Telemark – i lys av vannet. Oslo: Landbruksforlaget.
• Hedlund, Gerhard 1991: Det gamle Ulefoss. Mennesker ved sagbruk, gruver, jernverk og –støperi, handel og service. Utgitt av Nome kommune, Ulefoss.
• Hedlund, Gerhard 1995: Lille Ulefos og sagbrukssamfunnet. Skien.
• Kaldal, Ingar 1989: Papirarbeidernes historie. Norsk Papirindustriarbeiderforbund 1913–1988. Oslo: Tiden Norsk Forlag.
• NorskTræmassekompani A/S 1918–68. Jubileumsskrift ved Træmassekompaniets 50- årsjubileum i 1968. Oslo.
• Schrumpf, Ellen 1988: «Industristedet Ulefoss». Artikkel i Telemark historie. Tidsskrift for Telemark historielag, nr. 9 – 1988. [Ulefoss]: Historielaget.
• 40-årsberetning. Ulefos Sliperiarbeiderforening. Ulefoss, 1968. (I arkivet AAT- 819032).
• AUB-posten: organ for Aall-Ulefos Brug. I serie (1954–1963). Skien.