ACER (EUs energibyrå)

ACERs oppgave er å utfylle og koordinere arbeidet til de nasjonale reguleringsmyndighetene. Disse sitter i ACERs styre, med Europakommisjonen og reguleringsmyndigheter fra tredjeland som observatører. ACERs styre fatter vedtak med 2/3 flertall, der hvert medlemsland har én stemme. Norge har kun mulighet for observatørstatus i ACERs styre, og ingen stemmerett, fordi landet ikke er EU-medlem.

ACER har tre store oppgaver:

1. bidra til harmonisering av teknisk regelverk (nettverkskoder og retningslinjer)
2. føre tilsyn med energimarkeder
3. tilrettelegge for utbygging av nytt strøm- og gassnett, inkludert mellomlandsforbindelser (utenlandskabler)

Nettverkskoder og retningslinjer er detaljerte regler for markeder, drift og tilkobling til overføringsnett. Disse utarbeides av ENTSO-E, sammenslutningen av europeiske sentralnettsoperatører (blant annet Statnett) etter rådgivende innspill fra ACER, og vedtas endelig av Europakommisjonen sammen med en komité av byråkrater fra nasjonale energidepartement (en beslutningsform som kalles komitologi). Rådet og Europaparlamentet kan legge ned veto. ACERs direktør kan vedta ACERs innspill dersom de nasjonale reguleringsmyndighetene ikke blir enige i løpet av seks måneder. ACER fikk denne oppgaven gjennom tredje energimarkedspakke fra 2009 (se historikk).

I 2011 fikk ACER i oppgave å overvåke engrosmarkeder for å hindre markedsmanipulering (for eksempel innsidehandel). ACER kan ikke sanksjonere selv overfor markedsaktører, men melder fra til ansvarlig nasjonal myndighet.

På de begrensede områdene hvor ACER har vedtaksmyndighet i EU, er den tilsvarende myndigheten for Norge og andre EØS-land lagt til EFTAs overvåkingsorgan (ESA). Som saksforberedelse for ESAs behandling fremlegger ACER forslag til vedtak. Et vedtak fra ESA retter seg mot NVE som reguleringsmyndighet og har dermed ikke umiddelbar virkning i Norge.

EU har en ambisjon om et felleseuropeisk energimarked, og vedtok i 2013 lover som tilrettelegger for utbygging av overføringsnett. Prosjekter som havner på en prioriteringsliste (etter forslag fra nasjonale reguleringsmyndigheter) kan søke om EU-midler til å dekke deler av utbyggingskostnadene. I forbindelse med en søknad om økonomisk støtte avkreves en kost-nytte-vurdering, og enighet mellom involverte nasjonale reguleringsmyndigheter om fordeling av kostnader. Dersom sistnevnte ikke blir enige innen seks måneder kan ACER vedta en kostnadsfordeling, før spørsmålet om økonomisk støtte avgjøres av Europakommisjonen.

Vinteren 2017/2018 foregikk en diskusjon om hvorvidt Norge skulle slutte seg til ACER. Regjeringen foreslo at ACER-forordningen og resten av den såkalte «tredje energimarkedspakke» (se historikk) skulle tas inn i norsk lov.

22. mars 2018 ble Norges tilknytning til ACER vedtatt av Stortinget. Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Miljøpartiet De Grønne stemte for, mens Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, og Rødt stemte mot.

Nyere europeisk lovgivning på energiområdet (se historikk) vedtatt av EU etter tredje pakke har gitt nye oppgaver til ACER. Disse lovene er til vurdering for EØS-relevans, og er derfor ikke enda lagt til en eventuell stortingsbehandling.

Mye av diskusjonen for og imot norsk deltakelse i ACER dreide seg om ulike synspunkter på:

• norsk samarbeid med EU i energipolitikken gjennom EØS-avtalen
• hvorvidt Norge kan eller bør benytte seg av vetoretten
• hvilke konsekvenser et veto vil kunne få for Norge, inkludert hvorvidt EU vil kunne reagere med å fryse eksisterende samarbeid på energiområdet eller andre områder som klima
• hvilke konsekvenser det kan få dersom Norge innlemmer de aktuelle EU-lovene, herunder deltakelse i ACER

Spesifikke spørsmål som ble diskutert var blant annet:

• hvilke oppgaver ACER har, og hvor mye makt som er delegert fra nasjonalt til europeisk nivå i energipolitikken
• hvorvidt norsk samarbeid med EU innebærer tap av kontroll over egne naturressurser, særlig vannkraften
• hvorvidt norsk samarbeid med EU påvirker utbygging av mellomlandsforbindelser, og hvorvidt det vil ha konsekvenser for norske strømpriser og kraftkrevende industri
• klimadimensjonen av europeisk energisamarbeid, herunder hvorvidt EUs energipolitikk bidrar til innfasing av rene energikilder som sol- og vindkraft, og dermed redusere utslipp av klimagasser i Europa
• regjeringens forslag om en reguleringsmyndighet (RME) som en uavhengig avdeling plassert i NVE, og konsekvenser for politisk styring av offentlig forvaltning
• hvorvidt ACER-deltagelse er «lite inngripende» myndighetsoverføring etter Grunnlovens § 26 som krever alminnelig flertall i Stortinget, eller om det må behandles som en suverenitetsoverføring som krever kvalifisert flertall

Høyesterett kom i en plenumsdom fra oktober 2023 til at selv om stortingsvedtaket i 2018 overførte myndighet på et viktig samfunnsområde som energisektoren, fikk ikke internasjonale organer myndighet til å treffe beslutninger av stor samfunnsmessig betydning i Norge. Høyesterett kom derfor til at myndighetsoverføringen var lite inngripende, og at Stortinget ikke brøt Grunnloven i 2018.

ACER ble opprettet gjennom ACER-forordningen (Regulation 713/2009) som del av den såkalte «tredje energimarkedspakke», som ble vedtatt i EU i 2009. Med pakke menes flere lover som utformes, forhandles og vedtas sammen. I 2011 ble ACERs mandat utvidet med Forordning om integritet og gjennomsiktighet i energimarkedet (Regulation 1227/2011), der ACER fikk i oppgave å overvåke engrosmarkeder i Europa. I 2013 vedtok EU en forordning med retningslinjer for transeuropeisk infrastruktur på energiområdet (Regulation 347/2013). Denne forordningen ga ACER en rolle i å legge til rette for utvikling av ny energiinfrastruktur, inkludert mellomlandsforbindelser for elektrisitet eller gass.

I desember 2016 la Europakommisjonen frem et forslag om å endre ACER-forordningen som del av en større pakke lovforslag på energiområdet (Ren energi for alle europeere, også kjent som «vinterpakken» eller «fjerde pakke»). Vinterpakken er del av EUs initiativ for en energiunion.

ACER erstattet et tidligere nettverk av nasjonale reguleringsmyndigheter for energi. The European Regulators' Group for Electricity and Gas (ERGEG) ble opprettet med den andre energimarkedspakken i 2003. ERGEG var et rådgivende organ som skulle assistere Europakommisjonen med å konsolidere et indre marked på energi. ERGEG skulle utarbeide utkast til iverksettingsregler tilknyttet andre energimarkedspakke. Norge har innlemmet EUs andre energimarkedspakke gjennom EØS-avtalen, og Norges Vassdrags- og Energidirektorat (NVE) deltok derfor som observatør i ERGEG.

• EU-byrå
• Den europeiske union (EU)
• energi i Norge
• kraftutveksling med utlandet

• ACER
• Regjeringen: Regjeringsproposisjoner om ACER-samarbeid
• Europalov: Oversikt over alle sakstrinn i EU, EØS og Norge, blant annet ren energi-pakken foreslått av Europakommisjonen i 2016.
• EØS-notatbasen: Informasjon om EU-regelverk som vurderes innlemmet i EØS-avtalen
• Europakommisjonen: Informasjonssider om nettverkskoder og retningslinjer for strøm.
• Europakommisjonen: Informasjonssider om nettverkskoder og retningslinjer for gass.
• ENTSO-E: Informasjonsside om koder for strøm.