Dette er en sammenligning mellom to versjoner av artikkelen verdslig orden.

Versjonen det gjelder Versjonen det sammenlignes med
Versjonsnr og -type 4 3
Opprettet 22.09.2015 kl. 16:30 06.05.2013 kl. 13:39
Beskrivelse

Endring i artikkeltekst fra versjon 3 til versjon 4

2441 nye tegn. 122 sletta tegn. 0 flytta tegn.
Verdslige samfunn eller selskaper, ledet av vedkommende lands statsoverhode – eller en av ham utpekt person – som stormester; ordensmedlemmene blir opptatt som belønning for særlige fortjenester. Orden brukes også som betegnelse på de ytre verdighetstegn som følger med opptagelsen.

Opprinnelsen til de nåværende ordener er middelalderens ridderordener, som igjen hadde geistlige ordener som forbilder. Opprinnelig hadde ordenene bare fyrstelige og adelige medlemmer, og i flere ordener er medlemskap fremdeles reservert først og fremst statsoverhoder og fyrstelige personer, f.eks. Elefantordenen, Det gylne skinn, Hosebåndsordenen, Den Norske Løve og Serafimerordenen. Slike ordener betegnes suverene ridderordener. De fleste ordener er etter hvert demokratisert og gjort tilgjengelig for alle undersåtter.

I nyere tid er ordensvesenet helt avskaffet eller sterkt innskrenket i en del land, f.eks. ved at ordener ikke lenger deles ut til landets egne borgere. Men det opprettes fortsatt nye ordener, særlig i land som har oppnådd selvstendighet fra tidligere koloniherredømme. Også i de tidligere kommuniststater fantes en rekke ordener, f.eks. den sovjetiske Leninordenen.

Ordener kan deles inn i klasser på ulike måter. En vanlig inndeling er i tre klasser – storkors, kommandør og ridder. Ofte deles kommandør- og ridderklassene videre i to; jfr. Sanct Olavs Orden. Denne måten å klassifisere på er vanlig i Nord-Europa og Spania. Andre ordener (f.eks. den franske Æreslegionen) inndeles i klassene storkors, storoffiser, kommandør, offiser og ridder. En tredje måte er klassifisering etter nummerklasser, som oftest fem; denne måten var vanlig i Russland og Preussen, og er fortsatt den vanligste i de fleste ikke-europeiske land. Britiske ordener har ofte særegne klasser.

Ordensmedlemmene bærer sine ordenstegn i ordensbånd. Storkors bæres ved hoften i bredt bånd over skulderen, kommandørkors om halsen, ridderkors på brystet. De høyere klasser bærer dessuten en ordensstjerne (krasjan) på brystet. Høyeste klasse kan også ofte bære ordenstegnet i en ordenskjede. Noen ordener har egne ordensdrakter som brukes ved høytidelige anledninger. På uniform bæres ofte ikke selve ordenstegnet, bare et ordensbånd på spenne, og til sivilt antrekk er ordensminiatyrer blitt vanlige.

Ved et ordensmedlems død skal ordensinsigniene som regel returneres til ordenens kanselli. I monarkier er ordenstegnene ofte monarkens private eiendom, og kjøp og salg av slike er derfor forbudt.

En oversikt over et utvalg av verdslige ordener finnes i Nøkkelbindets tabell Ordener.

Videre lesning

 Verdslige ordenerVerdslige ordener

Årstallet angir tidspunktet for ordenens opprettelse el. første kjente utdeling. Ved flere årstall angir de senere årstallene tidspunktet for ordenens gjenopprettelse, deling el. reorganisering.

NORGE

Sanct Olavs Orden 1847

(Den Norske Løve 1904)1 

Den Kgl. Norske Fortjenstorden 1985

DANMARK

Elefantordenen 1457/1693

Dannebrogordenen 1671

FINLAND

Finlands Vita Ros' orden 1919

Finlands Lejons orden 1942

ISLAND

Islandske Falkorden 1921

SVERIGE2 

Serafimerorden 1748

Svärdsorden 1748

Nordstjärneorden 1748

Vasaorden 1772

Carl XIII:s orden 1811

BELGIA

Leopolds orden 1832

Kroneordenen 1897

FRANKRIKE

Légion d'honneur (Æreslegionen) 1802

Ordre des Arts et des Lettres (Kunst- og litteraturordenen) 1957

Ordre National du Mérite (Nasjonale fortjenstorden) 1963

Palmes Académiques (Akademiske palmeorden) 1808/1955

ITALIA

Fortjenstordenen 1951

Militære fortjenstorden 1815/1956

JAPAN

Krysantemumordenen 1876

LUXEMBOURG

Eikekroneordenen 1841

NEDERLAND

Nederlandske Løveorden 1818

Oranje-Nassau-ordenen 1892

POLEN

Hvite ørns orden 1705/1921/1992

Polonia Restituta (Det gjenreiste Polens orden) 1921/1990

Polske republikks fortjenstorden 1974

Virtuti militari (Militære tapperhetsorden) 1792/1919

PORTUGAL

Kristusordenen3 1318/1797

SPANIA

Gylne Vlies (Toisón d'oro)4 1430/1711/1977

Carl 3s orden 1771

Isabella den katolskes orden 1815

STORBRITANNIA

The Most Noble Order of the Garter (Hosebåndsordenen) 1348

The Most Honourable Order of the Bath (Bathordenen) 1399/1725

The Most Ancient and Most Noble Order of the Thistle (Tistelordenen) 1687

The Most Distinguished Order of St. Michael and St. George 1818

The Royal Victorian Order (Victoriaordenen) 1896

Order of Merit (Fortjenstordenen) 1902

The Most Excellent Order of the British Empire (Britiske imperieorden) 1917

THAILAND

Hvite elefants orden 1861

TYSKLAND

Verdienstorden (Fortjenstordenen) 1951

VATIKANSTATEN

Kristusordenen3) 1318/1847

1Opprettet av Oscar 2; ikke anlagt av Haakon 7 (offisielt opphevet 1952).

2Fra 1975 er Svärdsorden og Vasaorden hvilende (deles ikke ut), Nordstjärneorden deles bare ut til utlendinger og Serafimerorden deles ut til utlendinger og medlemmer av det svenske kongehus.

3Stiftet som geistlig ridderorden, senere sekularisert.

4Opprinnelig burgundisk; delt i en spansk og en østerriksk gren 1711. Utdelt i Østerrike til 1918 (deretter husorden i huset Habsburg-Lothringen).

Endring i språk fra versjon 3 til versjon 4

Ingen endringer i språk

Endring i faktaboks fra versjon 3 til versjon 4

Ingen endringer i faktaboks