Endring i artikkeltekst fra versjon 1 til versjon 2
6 nye tegn. 3 sletta tegn. 0 flytta tegn.Resistivitet, tidligere kalt spesifikk elektrisk motstand, stoffegenskap definert lik forholdet mellom elektrisk feltstyrke og strømtetthet i et stoff, lik resistansen per meter i en jevntykk leder med tverrsnitt 1 m2. Enheten for resistivitet er ohm-meter, Ωm. I praksis brukes ofte enheten ohm·mm2/m (=10–6 ohm·m), som svarer til resistansen per meter for en leder med tverrsnitt 1 mm2. Resistiviteten er temperaturavhengig, og for de fleste metaller øker den med ca. 0,3 % per °C omkring romtemperatur. Ved meget lave temperaturer, nær det absolutte nullpunkt, kan resistiviteten bli så liten at den ikke er målbar (se superledning). For legeringer er som regel resistiviteten større og forandrer seg mindre med temperaturen enn for de rene metallene. Spesielle legeringer som konstantan og manganin har svært liten temperaturavhengighet og brukes derfor i normalresistorer ved målinger av resistans. Resistiviteten i elektrolytter og halvledere avtar når temperaturen øker. I halvledere kan resistiviteten reduseres sterkt ved tilsetning av små mengder fremmedstoff (doping). Resistivitet for en del ulike stoffer ved 20 °c Ledere Verdiene er sterkt avhengig av renhet og kjemisk sammensetning 10 -8 Ωm Sølv 1,59 Kobber 1,6875 Gull 2,21 Aluminium 2,65 Wolfram 5,28 Nikkel 6,93 Platina 10,5 Jern (rent) 9,61 Stål 10–50 Bly 20,8 Manganin 43 Konstantan 49 Kvikksølv 98 Grafitt 1300 Halvledere (rene) Ωm Silisium 1000 Germanium 0,5 Dielektrika, væsker Ωm Etylalkohol 3 · 103 Vann (rent) 5 · 103 Petroleum 2 · 1014 Transformatorolje 3 · 1011 Faste stoffer Ωm Bakelitt 109 Glass 5 · 1011 Kvartsglass 1014 Porselen 3 · 1012 Glimmer 5 · 1014 Gummi (hard) 5 · 1013 Tre (fuktig) 107 Tre (tørt) 109 – 1011 Parafinvoks 1015 Vinyl 1013 Teflon 1012
Endring i språk fra versjon 1 til versjon 2
Ingen endringer i språk