Endring i artikkeltekst fra versjon 1 til versjon 2
786 nye tegn. 429 sletta tegn. 11 flytta tegn.Neptunium, (planeten Neptun), metallisk grunnstoff som tilhører actinoidene i grunnstoffenes periodesystem. Neptunium er et sølvhvitt, duktilt metall og eksisterer i tre polymorfe modifikasjoner. I tørr luft og ved romtemperatur blir metallet langsomt oksidert og dekket av et tynt oksidsjikt. Isotoper Det er kjent 15 fremstilt 20 neptuniumisotoper. De har nukleontall fra 2275 til 2414. De er alle kunstig fremstilt og er samtidig radioaktive. Isotopen laget, og samtlige er radioaktive. 237Np har lengst halveringstid med 2,14 · 106 år. Sammenlignet med Jordens alder, 4,55 · 109 år, er denne halveringstiden så kort at mer enn 2000 halveringstider er forløpt siden Jorden ble til. Det er derfor ikke påviselige mengder av neptunium som et opprinnelig grunnstoff. Isotopene 237Np og 239Np blir dannet kontinuerlig i små mengder i naturen ved at uran innfanger nøytroner. Konsentrasjonenreagerer med nøytroner, henholdsvis (n,2n)- og(n,γ)-reaksjoner. Produktene blir β--ustabile og desintegrerer til neptunium, men konsentrasjonen er imidlertid så lav at isotopene vanskelig ikke lar seg utvinneisolere kjemisk fra uranforekomster. Neptunisotopen 237Np spaltesdesintegrerer ved α-stråling til protactiniumisotopen 233Pa og videre gjennom mangeflere radioaktive mellomprodukternuklider til thalliumisotopen 205Tl. Denne radioaktive serien kalles neptuniumserien. I denne lhar alle nukleontall seg uttrykke ved ledd et nukleontall som fremkommer av formelen 4n+1, der n er et helt tall (se radioaktivitet). Kjemiske egenskaper, fremstilling Både i fast tilstand og i løsninger kan neptunium opptre med alle oksidasjonstall fra +III til +VII. Disse svarer til kationene Np3+ (blåfiolett), Np4+ (gulgrønn), NpO2+(blågrønn), NpO22+ (rosa) og forskjellige anioner som bl.a. NpO53− (mørkegrønn) o.a. De mest stabile og vanlige oksidasjonstrinnene er +III, +IV og særlig +V. Neptunisotopen 237Np dannes som biprodukt i forbindelse med fremstillingen av plutoniumisotopen 241Pui store mengder i kjernereaktorer med brenselstaver av mer eller mindre anriket 235U. Ved siden av å fisjonere ved nøytroninnfangning av 235U. Også isotopen 239Np dannes i kjernereaktoreri 235U vil 236U også kunne absorbere et nytt nøytron og danne 237U . Denne nukliden er β--aktiv og desintegrerer til 237Np. Av 238U dannes dessuten 239U som desintegrerer tilsvarende til 239Np, men denne har kort levetid (halveringstid 2,346 dager) og omdannes rasktdesintegrerer til 239Pu. Mengden av neptunium utgjør ca. 0,1 % av plutoniumproduksjonen. , men noe avhengig av reaktortype. 237Np er radiotoksisk og et betydelig avfallsproblem. Mengden søkes redusert ved transmutasjon til mere kortlivde nuklider. Neptunium isoleres fra brenselselementene i kjernereaktorer ved forskjellige kjemiske metoder, ekstraksjonsprosesser, ionebyttingsreaksjoner, fellingsreaksjoner og fordampningsprosesser. Metallet selv blir fremstilt ved reduksjon av et fluorid, f.eks. NpF4, med jordalkalimetall, f.eks. kalsium, ved høy temperatur. Historie Fordi nepltounium kommer etter uran i grunnstoffenes periodesystem, er det også det første av transuranene. Det ble oppdaget i 1940 av E. M. McMillan og P. H. Abelson ved University of California, Berkeley. De påviste at isotopen 239Np ble dannet ved bestråling av uranisotopen uran (238U) med langsomme (termiske) nøytroner. Grunnstoffet fikk navnet neptunium etter planeten Neptun, som er den første planeten utenfor Uranus, som uran er oppkalt etter. Neptunium Kjemisk symbol Np Atomnummer 93 Relativ atommasse 237,0482 Smeltepunkt 639,85 °C Kokepunkt 3900 °C Densitet 20,45 g/cm3 Oksidasjonstall III, IV, V, VI, VII Elektronkonfigurasjon [Rn]5f46d7s2
Endring i språk fra versjon 1 til versjon 2
Ingen endringer i språk