Hol

Hol er en ein kommune i Viken fylke, øverst i Hallingdal. Dei sentrale og nordre deleane av kommunen består avomfattar to større dalfører, Holsdalføret og Ustedalen. Dei to elveane Holselva og Usta i diesse to dalførene løper sammen nedenfordalføra møtest nedanfor Hagafoss og dannear Hallingdalselva.

Til Hol høyrer også dei to fjelldaleane Seterdalen (Dagali) og Skurdalen i sør; begge ligger i Numedalslågens nedslagsfeltnedslagsfeltet til Numedalslågen. Kommunen omfattear i tillegg store fjellområder omkring disse hoveddalførenedesse hovuddalføra, Skarvheimen i nord og Hardangervidda i sør.

Kommunens grenserGrensene til kommunen har væorte uendretuendra sidean 1944, daå Dagali blei overført til Hol fra daværeå dåverande Uvdal kommune. Hol har grense mot Ål i nordøaust og øaust, Nore og Uvdal i sør, Vestland-kommunene Eidfjord og Ulvik i vest og Aurland og Lærdal i nordvest.

Natur

Hol er eni utpregeta fjellbygd;. 91 prosent av arealet ligger høyegare enn 900 meter over havet, og laveste punkt det lågaste punktet i kommunen, Hallingdalselva på grensena til Ål, ligger cirka 450 meter over havet.

I dei øaustre og søndre delaner av kommunen dominerer grunnfjelleter berggrunnen dominert av grunnfjell. Steadvis er grunnfjellet dekket av omdannedea kambrosiluriske skifererar (fyllitt), for eksempeltil dømes sør for øvre del av Ustedalen og nord for nedre del av Holsdalføret. Landskapet her pregeser prega av slake fjellvidder, 1000–1200 meter over havet i øaust, noeko høyegare vestover. Fyllitten har tidliegeare dekket grunnfjellet i heile kommunen, men er senere slittseinare slite vekk dei fleste steader.

Over fyllitten er det i vest og nord skjøvetskyvd harde, kvartsrike dypbergarter fradjupbergartar frå nordvest i forbindelsesamband med den kaledonske fjellkjedefoaldinga. Der skyvedekkene liggerskyvedekka ligg over den løause fyllitten, opptrer dei som høyge, bratte skrentear, og disseesse skyvedekkeneskyvedekka utgjørutgjer dedei høyestehøgaste fjellenea i Hol. Særlieg markant er Hallingskarvetsden cirka 35 kilometer lange ryggryggen til Hallingskarvet, som når 1933 meter over havet (Folarskardnuten, Vikens høyegaste fjell). Nord for Strandavatnet lenger nord når Blåbergi 1802 meter over havet.

I vestre del av Hol ligger Hallingskarvet nasjonalpark, og lengst i sørvest strekker det nordøstligenordaustlege hjørnet av Hardangervidda nasjonalpark seg så vidt inn i kommunen.

Klima

Den kaldeaste måneaden er januar, med ein normal på –−6,2 °C, og den varmeaste er juli, med ein normal på 12,4 °C. Mest nedbør er det i august, med ein normal på 82,4 mm, og minst er det i april, med 37,1 mm. Opplysningeane er henteta fraå Oldebråten målestasjon ved Geilo.

Bosetning

Bosetningen ligger særligBusetjing

Busetjinga ligg særleg i solliene i hoveddalførenehovuddalføra, det vil seia på nordsidena av daleane, og ofte nokså høygt over dalbunotnen. Folkemengdena fordeler seg med 23 prosent i Holsdalføret, 66 prosent i Ustedalen oveanfor Hagafoss, 7 prosent i Skurdalen og Dagali og 4 prosent i Hallingdal nedeanfor Hagafoss (2020). Tettsteaderne er administrasjonssenteret Hol nederst i Holsdalføret og Geilo med høvenholdsvis 319 og 2509 innbyggerejarar (2019). I alt 63 prosent av kommunens befolkning bor i tettstederinnbyggarane i kommunen bur i tettstader (2019).

Folketallet i kommunen var i vekst i nokren tiår fraå 1960-tallet, men fraå omkring 1990 viste folketallet svak tilbakegang til omtrent århundreskiftethundreårsskiftet, daå nedgangen blei avløyst av ny vekst. I tiårsperioden 2010–2020 økte folketalletauka folketalet i Hol med gjennomsnittlieg 0,04 prosent årlieg, mot en økningein auke på 0,2 prosent i dei seks hallingdalskommuneane samleta og 1,0 prosent i tidligeegare Buskerud fylke.

Næringsliv

Hol har den lågaveste andelenprosentdelen sysselsaette i primærnæringeane blant kommuneane i Hallingdal. I 2019 utgjorde arbeidsplasseane i disseesse næringeane tre prosent av alle arbeidsplasseane i kommunen. Også industrien har ein relativt lav andel av sysselsettingen i Hol,låg del av sysselsetjinga i Hol med fem prosent mot , der tidlegare Buskerud fylke hadde tolv prosent i tidligere Buskerud fylke. Industrien, inkludert bygge- og anleggsvirksomhet anleggsverksemd, kraft- og vannforsyning/og vassforsyning og renovasjon, hardde 18 prosent av arbeidsplasseane i Hol i 2019, mot 25 prosent i Buskerud .

Etter offentlieg administrasjon og tjenesteyting er Hols viktigste næring varehandel/, overnattings- og serveringsvirksomhetserveringsverksemd den viktigaste næringa i Hol, med 29 prosent av kommunens arbeidsplasserarbeidsplassane i kommunen. Reiselivet har eit tyngdepunkt på Geilo. Her er eni rekke hoteller og overnattingsbedrifter. Det er stor hyttebebyggelsehyttebusetnad mange steader i kommunen, blant annetmellom anna rundt Ustaoset. Særlieg rundt Geilo er det betydeligestore alpinanlegg.

Jordbruket er i all hoveudsak basert på husdyrhoald (storfe og særlieg sau). Skogbruket er relativt beskjedent i Hol. Med et avvirketeit avverka kvantum for salg på 25 600 kubikkmeterm3 har baerre Hemsedal og Flå en lavere avvirkningei lågare avverking blant kommuneane i Hallingdal (2019).

Den klart viktigaste industribransjen i Hol er verksteadindustrien, med 2/3 av industriens sysselsattedei industrisysselsette i kommunen (2019). Innean verksteadindustrien er metallvareindustrien viktigast. Av andre industribransjear er møbel- og annean industri og næringsmiddelindustri viktigast, med høvenholdsvis 15 og 8 prosent av næringens sysselsettingsysselsetjinga i næringa (2019). Verksteadindustrien finnerfinn enein særlieg på Geilo, der manein har jern- og metallvareindustri med lange tradisjonear (knivear, øksear og andre rediskapear og verktøy), likeledeins på næringsområdet i Kleivi ved grensena til Ål. Her er også andre bransjear representerte.

Hol er en betydelig ein stor kraftkommune med i alt ti små og store kraftverk . Desse har ein samla  en samlet maskininstallasjon på 357 MW og en midlereein gjennomsnittleg årsproduksjon på i alt 1217 gigawattimear (GWh) per 2019. Størst midleregjennomsnittleg årsproduksjon har Hol I (Urunda) kraftverk (i drift fraå 1956), Hol III kraftverk (1958), Hol II kraftverk (1957) og Ustekveikja kraftverk (1983).

Samferdselle

Fraå gammealt av har Hol betydd mykje for trafikken mellom ØAust- og Vestlandet. Tidliegeare gikkgjekk ferdselsveigen opp Holsdalføret på nordsidena av Strandavatnet, over Geiteryggen, ned til Aurland eller vestover til Hallingskeid og Vossevangen. I den sørlige del av Hol sørlege delen av Hol går ein gammelgammal ferdselsveig (Nordmannsslepa) fraå Numedal, gjennom Skurdalen over Krækkjeheia og over Hardangervidda.

Gjennom Ustedalen går riksvei 7 fra g 7, som går gjennom heile Hallingdal frå E16 i Hønefoss gjennom Hallingdal og og vidare over Hardangervidda til riksveig 13 på sørsidena av Hardangerbrua ved Bu i Ullensvang. Også Bergensbanen følgjer Ustedalen, men dengår i ein nordlegareen nordligere trasé over fjellet vest for Haugastøl. Dei to sørliege dalførenea i Hol, Dagali og Skurdalen, kryssesblir kryssa av fylkesveig 40 mellom Geilo og Kongsberg. Ved Hagafoss tar fylkesveitek fylkesveg 50 av fraå riksveig 7 og går videare vestover gjennom Holsdalføret og over Geiteryggen til Aurland i Sogn, der denhan møter E16.

Administrativ inndeling og offentliege institusjonear

Hol høyrer til Sør-ØAust politidistrikt, Buskerud tingrett og Borgarting lagmannsrett.

Hol kommune tilsvarer desvarer til dei tre soknene sokna Dagali/Skurdalen, Geilo og Hol i Hallingdal prosti (Tunsberg bispedømme) i Den norske kirkekyrkja.

Kommunen er med i regionrådet Hallingdal regionråd sammean med Flå, Gol, Hemsedal, Nes og Ål.

Mot slutten av 1800-tallet hørtetalet høyrde Hol til Ringerike og Hallingdal fogderi (futedømme) i Buskerud amt.

Delområder og grunnkretinsear i Hol

For statistiske foøremål er Hol kommune (per 2016) inndeltdelt inn i to delområder med til sammean 23 grunnkretinsear:

 Østre Hol: Vestlia, Moen, Østre Holet, Vestre Holet, Sør-Hovet østre, Sør-Hovet vestre, Nord-Hovet, Sudndalen, Bjørkedalen, Øvre Urundidalen

 Vestre Hol: Dagali, Sør-Skurdalen, Skurdalen, Kvisla, Nedre Lien, Øvre Lien, Geilomoen, Timrehaugen, Geilolia, Ustedalen, Fjellet, Monsbuhei, Kyrkjehovda

Historikk og kultur

I høygfjellet går eit nett av merkedea turistruter både sommear og vinter. Hol kirkekyrkje (Hol gamle kyrkje) ligger ved Hovet i nordvestenden av Holsfjorden, med fredeta tingstuove og prestestuove like ved. Hol (nye) kirkekyrkje, bygd i 1924, ligger ved sørøaustenden av Holsfjorden, ved Hagafoss. Her ligger også Hol Bygdemuseum, eit friluftsmuseum som viser bondesamfunnet på 1800-tallet. Fleire gamle fredede gårder blant annetgardar er freda, mellom anna Gudbrandsgard, Veslegard og Dokken i Sudndalen, med hus fraå 1720-årene,åra og andre vernedea bygningear.

Navmn og kommunevåpen

Kommunevåpenet (godkjent i 1991) har tre amboltar i sølv ambolter over hkvearandre mot ein blå bakgrunn; . Dette illustrerer kommunens tradisjoner innentradisjonane i kommunen innan jernvinning i tidligeegare tider fream til dagens produksjon av jernvarer (blant annet øksermellom anna øksar og knivear).

Navnet kommer fraNamnet kjem frå norrønt hóll, ‘rund, isolert høyde’høgd’.

Les meir i Store norske leksikon

Viken fylke

Hallingdal

Hol – tettstead

Eksterne lenker

lenkjer

Nettsidene til Hol kommune sine hjemmesider

Statistisk sentralbyrå.: Kommunefakta. Hol

Litteratur

Alsvik, Marit Karin & Jan Alsvik: Bilete frå Hol: kvardag og høgtid i gamle Hol, 1993, isbn 82-7590-008-5, Finn boken 

Reinton, Lars & Sigurd S. Reinton: Folk og fortid i Hol, 1938–1982, åtte bind, Finn boken 

Solhjell, Kåre Olav: Hol i hundre år, 2000–2006, to bind, isbn 82-995751-0-9, Finn boken