Halsa er en kommune i Møre og Romsdal fylke, på Nordmøre øst for Kristiansund. Halsa omfatter landområdet på sørsiden av Korsnesfjorden, Strandafjorden, Arasvikfjorden og Vinjefjorden, mellom Halsafjorden i vest og Engdal i øst.
Fra 2020 skal Halsa, Hemne og en del av Snillfjord slås sammen til den nye Heim kommune i forbindelse med regjeringen Solbergs kommunereform.
Natur
Halsa grenser til Hemne kommune i Trøndelag i øst og til Surnadal i sør; grensene for øvrig går i fjorden.
Berggrunnen består av grunnfjell, betydelig omdannet under den kaledonske fjellkjedefoldingen (kaledonske orogenese), noe som har gitt landskapet en overveiende sørvestlig-nordøstlig strøkretning. Berggrunnen domineres av ulike typer gneis, særlig migmatitt.
Rundt Skålvikfjorden i nordvest og i fjellet i søndre deler av kommunen forekommer båndgneis, og øverst i Rodal et par mindre områder med dypbergarten gabbro. Ved fjorden i Rodal opptrer eklogitt.
Fra fjorden i nord skjærer Skålvikfjorden og Valsøyfjorden, begge rundt åtte kilometer lange, seg inn mot sørøst. Rundt Skålvikfjorden ligger områder med lavt land og med lave eid, mot vest til Halsafjorden og mot øst til Arasvikfjorden. Rundt Valsøyfjorden er det også en del lavt land, men ingen lave eid som fra Skålvikfjorden.
Ellers er Halsa berglendt med de høyeste toppene på grensen i sør og øst. Høyeste topp er Hjelmen (978 moh.) på grensen mot Surnadal i sør. Furuskogen vokser opp til 400 moh.
Bosetning
Det er jevn bosetting langs fjordene, på de to eidene fra Skålvikfjorden og i nedre del av Betndalen sørøst for denne. Det er en viss konsentrasjon av bosetningen rundt administrasjonssenteret Liabø (Vågland) ved Skålvikfjorden, ved fergeleiet Halsanausta ved Halsafjorden, ved Betna innerst i Skålvikfjorden og rundt Engan på vestsiden av Valsøyfjorden. Kommunen har ingen tettsteder.
Folketallet har stort sett vært synkende siden 1950-årene. I perioden 2010–2018 var nedgangen i folketallet 4,6 prosent mot 6,4 prosent vekst i Møre og Romsdal som helhet.
Næringsliv
Jord- og skogbruk er etter offentlig administrasjon og industri viktigste næring i Halsa med 17 prosent av arbeidsplassene i kommunen (2014). Hovedvekten av jordbruket er lagt på husdyrhold (storfe og sau); nesten hele jordbruksarealet brukes til eng.
Halsa har flere mindre industribedrifter. Særlig merkes verkstedindustrien, som i 2013 samlet hadde 88 prosent av de sysselsatte i industri, fordelt med 39 prosent på bygging av skip og oljeplattformer, 27 prosent på maskin- og 22 prosent på metallvareindustri.
Det er skipsbyggerier på henholdsvis Vågland (fiskebåter) og Bårdset, begge ved Skålvikfjorden. Av øvrige industribransjer er næringsmiddelindustrien viktigst med seks prosent av industriens ansatte. Fiskeoppdrett er en næring i sterk vekst.
Halsa er en svært liten kraftkommune, med en gjennomsnittlig årsproduksjon på 32 gigawattimer (GWh) per 2016. Det er fire kraftverk i kommunen, største fallhøyde er 187 meter.
19 prosent av de yrkesaktive i kommunen jobber utenfor kommunen; halvparten av dem i nabokommunen Surnadal (2019).
Samferdsel
E 39 forbinder kommunen med Orkdal/Trondheim i nordøst og Kristiansund i sørvest. Det er fergeforbindelse over Halsafjorden til Tingvollhalvøya (Halsa–Kanestraum).
Fra Betna på E 39 fører fylkesveg 65 sørøstover til Surnadal. Ellers har kommunen fergeforbindelse over Arasvikfjorden til Ertvågsøya i Aure (Hennset-Arasvika på fylkesveg 682).
Administrativ inndeling og offentlige institusjoner
Somatisk sykehjem og psykiatrisk senter på Liabø.
Halsa hører til Møre og Romsdal politidistrikt, Nordmøre tingrett og Frostating lagmannsrett.
Kommunen er med i regionrådet Nordmøre regionråd sammen med Aure, Averøy, Eide, Gjemnes, Kristiansund, Rindal, Smøla, Sunndal, Surnadal og Tingvoll.
Halsa kommune tilsvarer soknet Halsa i Indre Nordmøre prosti (Møre bispedømme) i Den norske kirke.
Mot slutten av 1800-tallet hørte Halsa til Nordmør fogderi i Romsdals amt.
Delområder og grunnkretser i Halsa
For statistiske formål er Halsa kommune (per 2016) inndelt i to delområder med til sammen tolv grunnkretser:
- Halsa: Halsanausten, Reiten, Løvik, Vågland, Liabø, Betna
- Valsøyfjord: Henden, Enge, Hjeldnes, Valsøybotn, Høgset, Engdal/Rodal
Historie og kultur
Halsa ble opprettet som kommune i 1837 da det lokale selvstyret ble innført. Gjennom grensejusteringer ble fire mindre områder overført til henholdsvis Straumsnes (1868), Stangvik (1879), Tingvoll (1880) og Åsskard (1915).
Halsa fikk sine siste gjeldende grenser gjennom to utvidelser på sørsiden av Arasvikfjorden/Vinjefjorden: I 1965 ble mesteparten av den tidligere kommunen Valsøyfjord lagt til Halsa, og det samme ble området Engdal/Rodal av Aure i 1976.
På Engan ligger Geitbåtmuseet med utstilling av blant annet 30 varianter av nordmørsbåten. På Otnes i Valsøyfjord er Otnesbrygga restaurert tilbake til sin opprinnelse; kulturaktivitetssenter med blant annet årlige veteranbåttreff.
Den vakre Halsa kirke er fra 1724 og Otnes (Valsøyfjord) kirke fra 1863.
Forfatterne Anne Karin Elstad og Nina Valsø er fra Valsøyfjord i Halsa.
Navn og kommunevåpen
Kommunevåpenet (godkjent i 1988) har en venstre skrådeling av sølv og blått ved tindesnitt; viser svært stilisert fjordformasjonene i kommunen.
Navnet kommer av norrønt Halsynium, av hals, som sikter til eidet over til Skålvikfjorden, og vin, ‘naturlig eng’.
Eksterne lenker
Litteratur
- Todal, Anders: Gardtales i Valsøyfjord, [1965], Finn boken
- Vaagland, N.M.: Halsaboka, 1954–64, 3 b., Finn boken