Versj. 1
Denne versjonen ble publisert av Store norske leksikon (2005-2007) 14. februar 2009. Artikkelen endret 1412 tegn.

Illustrasjon, (til illustrere), billedmessig fremstilling, oftest knyttet til en tekst; i overført betydning belysende eksempel i en muntlig eller skriftlig fremstilling.

Illustrasjoner til tekster var kjent i Egypt, Hellas, Italia og Orienten allerede i oldtiden, men fikk sterkt økende anvendelse etter at boktrykkerkunsten var oppfunnet. Mens bokillustrasjoner tidligere hadde vært utført som håndmalte initialer og miniatyrer (illuminasjoner) i håndskrevne tekster, kom tresnittet i bruk. Mens de gamle illuminatorer hadde vært anonyme, ble etter hvert illustrasjonskunsten dyrket av kunstnere som Albrecht Dürer, Hans Holbein, Lucas Cranach o.a. Mot slutten av 1500-tallet begynte kobberstikket å fortrenge tresnittet som bokillustrasjon.

På slutten av 1700-tallet oppstod xylografiet, en tresnitt-teknikk der man utnytter hardheten i treets endeved til å skjære eller gravere fine linjer. Engelskmannen Thomas Bewick skapte i 1790-årene ypperlige xylografier, som illustrasjoner til bøker om fugler og dyr. Xylografiet var en av de mest benyttede illustrasjonsteknikker på 1800-tallet, ved siden av litografiet.

Fra slutten av 1800-tallet ble fotomekaniske reproduksjonsmetoder stadig vanligere, og med offset-maskinen fra begynnelsen av 1900-tallet forsvant etter hvert den manuelle illustrasjonsteknikken. Senere ble reprofotografering erstatett av scanning og digitalisering.