Johannes Cassianus var en munk og diakon av ukjent opprinnelse. Han trådte inn i et kloster i Betlehem, men tilbragte mange år i Egypt og gjorde seg der kjent med den monastiske bevegelsen (klosterbevegelsen). Senere kom han til Vest-Europa, der han grunnla to klostre i nærheten av Marseilles omkring 415.
Gjennom sine skrifter gjorde Johannes egyptisk munke- og nonnevesen kjent. Mest berømt er De institutis coenobiorum, om hvordan klosterlivet skal organiseres samt de største vanskeligheter det kan støte på, og Collationes patrum, en samling av ørkenfedrenes åndelige visdom i form av samtaler. Begge disse verkene kan sies å ha dannet grunnlaget for klosterlivet i Vest-Europa, og ble benyttet av blant andre Benedikt av Nursia. Johannes skrev også et verk mot Nestorius og ett mot Augustins forståelse av nådelæren.
Johannes er en helgen i den ortodokse kirke, med festdag 29. februar, men er aldri offisielt blitt kanonisert i den romersk-katolske kirke, selv om han feires lokalt i Marseilles den 23. juli.