Johannes Cassianus, munk og diakon, opprinnelse ukjent. Trådte inn i et kloster i Betlehem, men tilbragte mange år i Egypt og gjorde seg der kjent med den monastiske bevegelse. Kom senere til Vest-Europa, der han grunnla to klostre i nærheten av Marseilles ca. 415. Gjennom sine skrifter gjorde han egyptisk munke- og nonnevesen kjent. Mest berømt er De institutis coenobiorum, om hvordan klosterlivet skal organiseres samt de største vanskeligheter det kan støte på, og Collationes patrum, en samling av ørkenfedrenes åndelige visdom i form av samtaler. Begge disse verkene kan sies å ha dannet grunnlaget for klosterlivet i Vest-Europa, og ble benyttet av bl.a. Benedikt av Nursia. Johannes skrev også et verk mot Nestorius og ett mot Augustins forståelse av nådelæren. Han er helgen i den ortodokse kirke, festdag 29. feb., men er aldri offisielt blitt kanonisert i den romersk-katolske kirke, selv om han feires lokalt i Marseilles den 23. juli.
Versj. 2
Denne versjonen ble publisert av Ida Scott 29. mars 2019.
Artikkelen endret 12 tegn fra forrige versjon.