Versj. 1
Denne versjonen ble publisert av Store norske leksikon (2005-2007) 14. februar 2009. Artikkelen endret 1113 tegn.

Hvetemel, i daglig tale betegnelse for siktemel av hvete, dvs. mel hvor det meste av kimen og mer eller mindre av skallet er siktet fra. Motsatt: sammalt mel. I Norge brukes 78 % utmaling, som gir et hvetemel med ca. 0,65 % aske (mineraler) og med en betydelig del av kornets vitamininnhold. I andre land brukes lavere utmalingsgrad, helt ned til 50 %, såkalt patentmel. Denne utmalingsgraden gir knapt 0,5 % aske og et lavt vitamininnhold, men et særdeles lyst mel.

Det norske hvetemelet har svært gode bakeegenskaper, se gluten og hvete. Den høye utmalingsgraden på melet gjør også at brødet får et relativt høyt næringsinnhold selv om det bare inneholder fint mel. Ca. 70 prosent av alt korn (inkl. ris) som brukes til mat i Norge, omsettes som siktet hvetemel, og hvetemel bidrar derfor med en betydelig andel av tilførselen av næringsstoffer i norsk kosthold. 100 g siktet hvetemel inneholder bl.a. ca. 3 g kostfiber, 1,5 mg jern, 0,28 mg tiamin og 0,04 mg riboflavin, mens de tilsvarende tallene for sammalt hvete er 10,7 g kostfiber, 3,8 mg jern, 0,41 mg tiamin og 0,15 mg riboflavin.