Versj. 7
Denne versjonen ble publisert av Ida Scott 18. mars 2019. Artikkelen endret 661 tegn fra forrige versjon.

Inge Lønning var en norsk teolog og politiker for Høyre.

Lønning ble dr.theol. i 1971. Han var universitetsstipendiat ved Universitetet i Oslo fra 1965–1970, universitetslektor samme sted fra 1970–1971, professor i systematisk teologi fra 1971 og universitetets rektor fra 1985–1992.

Inge Lønning var redaktør av tidsskriftet Kirke og Kultur fra 1968 og leder av Europabevegelsen fra 1993–1995. Han ledet offentlige utredninger om omsorg for alvorlig syke og døende (1984) og om prioriteringsspørsmål innen helsevesenet (1987 og 1997). Han var nestleder i Høyre fra 1998–2002, medlem av Oslo bystyre fra 1972–1975 og stortingsrepresentant for Oslo fra 1997–2009. I perioden 2001–2005 var han visepresident i Stortinget og nestleder i Utenrikskomiteen, og i perioden 2005–2009 var han lagtingspresident.

I 2009 stilte Lønning til gjenvalg til Stortinget, men nådde ikke opp i nominasjonen til Oslo Høyre. Foran valget i 2013 forsøkte han igjen å stille opp til stortingsvalget for Hordaland Høyre, men nådde ikke opp. Han døde under en skitur i påsken 2013.

Inge Lønning utgav en rekke faglige og populære artikler, og ellers blant annet Hvor står den katolske og den lutherske kirke i dag (1967, sammen med F. Thorn), Kanon im Kanon (1972, doktoravhandling), medforfatter av Luthers verker i utvalg (6 bind 1979–1983) og Fellesskap og frihet. Tid for idépolitikk (1997).

Han var bror av Per Lønning.