Versj. 14
Denne versjonen ble publisert av Hilde Holbæk-Hanssen 20. november 2018. Artikkelen endret 1137 tegn fra forrige versjon.

Kaja Eide Norena var en norsk sanger (koloratursopran). Hun hadde på 1920-1930-tallet en stor internasjonal operakarriere med hovedroller på La Scala og The Metropolitan.

I 1920-årene tok hun kunstnernavnet Norena. Hun var elev av Helene Aschehoug og Ellen Gulbransson, og reiste på studiereiser blant annet til London. Hun hadde konsertdebut i Oslo i 1905 og operadebut i Christoph Willibald Glucks Orfeo et EuridiceNationaltheatret i 1907. Der sang hun også hovedroller iblant annet Madame Butterfly (Giacomo Puccini), Eugen Onegin (Pjotr Tsjajkovskij) og Lakmé (Léo Delibes). Hun medvirket også i de kvinnelige hovedrollene i Centralteaterets oppsetninger av La Traviata (Giuseppe Verdi) og La Bohème (Puccini).

Etter at hun i 1924 debuterte ved La Scala i Milano som Gilda i Rigoletto (Verdi), med Arturo Toscanini som dirigent, bosatte hun seg i Paris og fikk store roller på Parisoperaen, Covent Garden i London. I perioden 1933-1938 hadde hun gjentatte opptredener på The Metropolitani New York. I samme periode gjestet hun en rekke ganger Salzburg-festspillene. Hennes siste operarolle var som Desdemona i Verdis Otello på Parisoperaen i 1938.

Gjennom karrieren ga hun flere konserter i Norge, og til langt ut på 1960-tallet var hun i hjemlandet også kjent for sin plateinnspilling av Agathe Backer Grøndahls sang Mot kveld, som stadig to på programmet i NRKs Ønskekonserten.

Kaja Eide Norena var gift med skuespilleren Egil Eide fra 1909 til 1939 og med advokaten og forretningsmannen Henry Myron Blackmer fra 1939 til hans død i 1962.

  • Kongens fortjenstmedalje
  • Den franske Æreslegionen
  • Ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden, 1933
  • Ingenio et Arti, Danmark, 1934