Fred Hoyle var en britisk astrofysiker som var professor ved Cambridge University fra 1958 og direktør for universitetets institutt for teoretisk astronomi i 1967–1972. Han var medlem av Hale-observatorienes stab fra 1958.
Vitenskapelig arbeid
Hoyle publiserte en rekke vitenskapelige arbeider, spesielt om stjernenes indre og utvikling, nukleosyntese i stjerner og supernovaer, og kosmologi. Sammen med William Fowler utviklet han teorier for stjernedannelse og dannelsen av grunnstoffer i stjerner. Steady-state-teorien, som han utviklet sammen med Hermann Bondi og Thomas Gold, var i mange år en verdig konkurrent til big bang-teorien. Det var Hoyle som var opphav til begrepet «big bang-teorien», som han spydig kalte den konkurrerende teorien i et radiointervju.
Hoyle interesserte seg i sine siste år særlig for astrobiologi. Han søkte å forstå liv som et kosmisk fenomen der Jorden spiller rolle som mottagerstasjon, én blant tallrike andre i universet. Han mente også at de virus og bakterier som er årsak til epidemier på Jorden er av ekstraterrestrisk opprinnelse. Sammen med N. C. Wickramasinghe skrev han en rekke bøker om dette emnet; hvorav en av dem er oversatt til norsk: Det intelligente Univers (1984).
Forfatterskap
Hoyle er også kjent som populærvitenskapelig forfatter og skrev mange oversikter over moderne astrofysikk, blant annet
- Frontiers of Astrophysics (1955)
- Galaxies, Nuclei and Quasars (1965)
- Astronomy and Cosmology (1975).
Om astroarkeologi og astronomiens historie skrev han
- On Stonehenge (1977)
- Nicolaus Copernicus (1973)
Han skrev også et dusin science-fiction-romaner, noen skuespill, og en selvbiografi, for eksempel
- The Black Cloud (1957)
- Comet Halley: a Novel (1985)
- Rocket in Ursa Major (1962, skuespill)
- The Small World of Fred Hoyle (1986, selvbiografi)