Fredrikstad, kommune i Østfold fylke, omkring munningen og nedre løp av Glomma. På vestbredden når kommunen opp til Visterflo, på østbredden til tettbebyggelsen Årum, like under Sarpefossen. Fredrikstad omfatter også områdene langs Oslofjordens østbredd med øyene utenfor, samt de nærmeste øyene utenfor Glommas munning. Den grenser mot Råde i nordvest, Sarpsborg i nordøst og øst og Hvaler i sjøen i sør.
Kommunen fikk sine nåværende grenser i 1994 da Fredrikstad ble slått sammen med omegnskommunene Onsøy, Rolvsøy, Borge og Kråkerøy. Området som omfattes av den nye kommunen, bestod fra 1837, da det kommunale selvstyret ble innført, av kommunene Fredrikstad, Fredrikstad Landdistrikt (Glemmen), Borge og Onsøy, samt Rolvsøy sogn av Tune. Kråkerøy ble skilt ut fra Glemmen i 1908, Torsnes fra Borge i 1910 og Rolvsøy fra Tune i 1911.
Ved kommunesammenslåingene i 1960-årene ble Glemmen lagt til Fredrikstad (1964) sammen med noen mindre, bynære områder av Borge og Torsnes. Disse to kommunene ble, med unntak av de nevnte områdene, samme år slått sammen. Senere fikk byen en mindre overføring fra Onsøy (1968). Fredrikstad, som etter sammenslåingen i 1994 er fylkets folkerikeste kommune, omfatter hele den funksjonelle byen, ikke bare de sentrale strøkene av den som tidligere. Arealet er 287 kvadratkilometer, mot 42 kvadratkilomter før sammenslåingen og bare 11 kvadratkilometer før sammenslåingen i 1964.
Fredrikstad utgjør sammen med Sarpsborg ett tettsted på begge sider av Glomma, fra Viker i Onsøy i sørvest til Hafslundøy øst for Sarpsborg i nordøst (se nedenfor). I tillegg har Fredrikstad ti mindre, selvstendige tettsteder; over 1000 innbyggere hadde i 2016 Lervik, Spetalen (det meste ligger i Råde), Alshus, Skivika (en mindre del ligger i Sarpsborg) og Slevik.
Natur
Berggrunnen består overveiende av grunnfjellsgranitt. Den er dekket av til dels mektige marine avleiringer som gir store sammenhengende jordbruksarealer, særlig i de sentrale strøk av Onsøy, nord for bysenteret, og langs flere av elveløpene, særlig på østsiden av Glomma. Der grunnfjellet stikker opp, danner det et småknauset, for en stor del skogkledd landskap, men uten særlig store høydeforskjeller. Løsmassene blir gradvis mer sparsomme mot sør; her dominerer grunnfjellet, og ved kysten finnes et typisk skjærgårdslandskap. Øyene lengst øst i Oslofjorden (Rauer, Søstrene med flere) består av rombeporfyrkonglomerat, erosjonsmateriale fra den rombeporfyren som fra permisk tid av dekket grunnfjellet i øst, men som senere er slitt helt vekk her.
Øraområdet vest for Glommas munning (hovedløpet i Østerelva) er fredet som våtmarksområde (brakkvann). Her er et rikt fugleliv og betydelige fiskeforekomster.
Bosetning
Det meste av bosetningen finnes rundt bysenteret, langs begge sider av Glomma med størst befolkning på vestsiden, i Gressvik-området vest for Kjølbergelva, Glommas vestre løp, og på nordre del av Kråkerøy. Tettbebyggelsen langs Glomma er sammenhengende på begge sider av elven til Sarpsborg. Av kommunens innbyggere bor 92 prosent i tettsteder mot 86 prosent i Østfold (2016). Av kommunens befolkning i 2017 bor 26 prosent på østsiden av Glomma, 62 prosent på vestsiden og 12 prosent på Kråkerøy/Kjøkøy.
Fredrikstad (med nåværende grenser) har hatt jevn vekst i folketallet siden krigen til tross for sterk nedgang i den tradisjonelle industrien. I tiårsperioden 2007-2017 økte folketallet med gjennomsnittlig 1,2 prosent årlig mot 1,1 prosent i fylket som helhet.
Kommunene Fredrikstad og Sarpsborg utgjør byregionen Nedre Glomma.
Næringsliv
Fredrikstad er fortsatt en av landets viktigste industribyer, men næringen er blitt langt mer variert enn tidligere. Industrien omfatter 12 prosent av arbeidsplassene i kommunen, 23 prosent inkludert bygge- og anleggsvirksomhet/kraft- og vannforsyning (2015). Tidligere var skipsbyggingsindustrien (Fredriksstad mekaniske Verksted på Kråkerøy, nedlagt i 1988) og trelastindustrien de viktigste industribransjene i Fredrikstad-området.
I dag er verkstedindustrien viktigste bransje med 41 prosent av industriens sysselsatte (blant annet Jøtul AS), likeledes næringsmiddelindustri (blant annet Stabburet AS, Mills DA og Brynild-Gruppen AS), gummi-, plast- og mineralsk industri (blant annet Gyproc AS) og kjemisk industri (blant annet Denofa AS og Kronos Titan AS) med henholdsvis 25, 14 og 11 prosent av industriens arbeidsplasser (2014). Den tidligere så betydelige sagbruks- og trevareindustrien sysselsatte 2014 bare to prosent av de ansatte i industrien i Fredrikstad.
Fredrikstad er en viktig havneby, særlig med hensyn til import. Havneområder langs elven og på Øra. Bare kaiene på Øra kan ta større skip, og en stadig større del av trafikken går her.
Primærnæringene sysselsetter knapt 1 prosent av arbeidstakerne i kommunen (2013). Det drives likevel et betydelig jordbruk, både areal- og produksjonsmessig, og av kommunens totale areal nyttes nesten en fjerdedel til jordbruksformål. Viktigste driftsform er dyrking av korn og oljevekster som legger beslag på 82 prosent av jordbruksarealet (2016). Også grønnsakdyrking og hagebruk er av stor betydning, likeledes er det atskillig blomsterdyrking.
Foruten Hvaler er Fredrikstad eneste kommune i fylket med fiske av betydning. Det ilandføres mest skalldyr. Det drives noe fiskeforedling i bysenteret og i Engelsviken, men denne er på retur.
Av Fredrikstads bosatte yrkestakere har 37 prosent arbeid utenfor kommunen, hvorav 17 prosent i Sarpsborg, fem prosent i Mosseregionen (Moss, Rygge, Råde og Våler) og to prosent i Halden (2015). Seks prosent hadde samme år arbeid i Oslo.
Samferdsel
E6 passerer Glomma ved Sannesund i Sarpsborg. Riksvei 110 går fra E6 i Råde gjennom Fredrikstad, i høybro over Glomma (åpnet i 1957) og østover tilbake til E6 ved Skjeberg stasjon. Strekningen Fredrikstad–Skjeberg stasjon kalles «oldtidsveien» på grunn av de mange oldtidsfunn som er gjort langs den. Ellers viktige veier fra bysenteret på begge sider av Glomma til Sarpsborg (fylkesvei 109 og riksvei 111), til Hvaler (ved broer, fylkesvei 108) og langs Oslofjordens østside (fylkesvei 117 og fylkesvei 116) til kommunens vestligste deler og til Råde og Rygge.
Østfoldbanens vestre linje går i en bue gjennom Vestre Fredrikstad. Fredrikstad stasjon har hyppige avganger med intercity-tog til Oslo og de øvrige østfoldbyene, enkelte tog også til Göteborg.
Bybeskrivelse
Det sentrale Fredrikstad består i dag av to deler. Østre Fredrikstad omfatter områdene på østbredden av Glomma. Her lå den opprinnelige byen, nå Gamlebyen. Vestre Fredrikstad var opprinnelig forstad; folketallet passerte Gamlebyens ved midten av 1800-tallet. Her ligger bysenteret og jernbanestasjonen, likeledes atskillig næringsvirksomhet, for en stor del langs elven. Øra sør for Gamlebyen er et viktig næringsområde med økende betydning de siste årene som følge av nærheten til byens viktigste havneområde. For øvrig viktige næringsområder ved fylkesvei 109 og jernbanen nordøst for bysenteret (Råbekken og Lisleby) og ved Kjølbergelva/Vesterelva. Bebyggelsen på Vestsiden består i vesentlig grad av mindre trehus i bykjernen. Flere sentrumskvartaler er fornyet i 1960- og 1970-årene. Bybildet gir her et variert inntrykk med de mange bratte fjellknausene skilt av lavereliggende, flatere partier.
Som følge av flere branner er svært lite av bebyggelsen i Gamlebyen fra 1600-tallet bevart, utover deler av festningsanlegget som voller, vanngraver og vollporter, likeledes selve byplanen med gateanlegg og flere grunnmurer. Gamlebyen er en særlig severdighet som Nordens eneste bevarte festningsby. En rekke bygninger fra 1700-tallet finner man her, foruten de rent militære bygninger, det gamle slaveriet fra 1731 (fengsel til 1829), rådhuset fra 1784, kirken fra 1779 (restaurert i 1966), flere håndverks- og handelsgårder, bolighus med mer. Sentralt i Gamlebyen ligger Kongens torv med statuen av Frederik 2. Selv den gamle brolegningen i gatene er stort sett bevart. Fredrikstad festning ble nedlagt i 1903, men ble frem til 2002 fremdeles brukt til militære formål. I flere av de gamle gårdene drives det i dag ulike typer håndverk (blant annet brukskunst).
Fredrikstad har en kirke fra middelalderen, Glemmen gamle kirke (bygd cirka 1182) like nordøst for bysenteret, med romansk døpefont og sengotisk krusifiks. Kirken ble restaurert i 1692, 1732 og 1939 og påbygd i 1991. Fredrikstad Domkirke, en langkirke i murstein, nygotisk stil, ble bygd i 1880. Kirken ble restaurert i 1954, påbygd i 1973 og er domkirke fra 1969, da Borg bispedømme ble opprettet.
Administrativ inndeling og offentlige institusjoner
Fredrikstad har flere viktige regionale institusjoner. Her ligger Sykehuset Østfold med psykiatrisk avdeling på Veum nord for bysenteret. Fylkesbibliotek for Østfold og flere videregående skoler og fagskoler. Høgskolen i Østfold har avdeling for helsefag i Fredrikstad. Ishall (Stjernehallen), svømme- og idrettshall (Kongsten). I Fredrikstad ligger Statens post- og teletilsyn og Statens medieforvaltning. Her er hovedkontor for radiokanalen Kanal 24.
I byen utkommer dagsavisen Fredriksstad Blad, og byen har distriktskontor for NRK.
Fredrikstad hører til Øst politidistrikt, Fredrikstad tingrett og Borgarting lagsmannrett. Fredrikstad kommune utgjør i kirkelig sammenheng ti sokn: Borge, Domkirken, Gamle Glemmen, Glemmen, Gressvik, Kråkerøy, Onsøy, Rolvsøy, Torsnes og Østre Fredrikstad i Fredrikstad domprosti (Borg bispedømme) i Den norske kirke.
Kommunen er med i regionrådet Nedre Glomma sammen med Hvaler og Sarpsborg.
Mot slutten av 1800-tallet hørte Fredrikstad til Moss fogderi i Smaalenenes amt.
Delområder og grunnkretser i Fredrikstad
For statistiske formål er Fredrikstad kommune (per 2016) inndelt i 25 delområder med til sammen 176 grunnkretser. Delområdene er:
- Østsiden syd
- Østsiden nord
- Sentrum syd
- Sentrum vest
- Glemmen vest
- Glemmen nord
- Glemmen mellom
- Sentrum nord
- Glemmen øst
- Glemmen nord øst
- Hauge
- Rekustad
- Nylende
- Nordre Kråkerøy
- Vestre Kråkerøy
- Søndre Kråkerøy
- Gressvik nordre
- Gressvik søndre
- Sydbygda
- Midtbygda
- Vestbygda
- Sellebakk
- Torp
- Borge
- Torsnes
Navn og kommunevåpen
Kommunevåpenet (godkjent i 1967) har en opprett gull bjørn foran en gull borg mot en rød bakgrunn; motivet har sine røtter i et segl fra 1610 som ble laget til hyllingen av Christian 4s sønn, prins Christian, samme år. Våpenet har klare paralleller til Sarpsborgs byvåpen.
Fredrikstad har navn etter grunnleggeren, kong Frederik 2, og er for øvrig første by i Norge som fikk navn etter en konge.
Historikk
Fredrikstad ble grunnlagt ved kongelig dekret 12. september 1567 etter at Sarpsborg var blitt brent under den nordiske sjuårskrig og borgerne ønsket byen gjenoppbygd ved Glommas munning. Den nye byen ble lagt på østsiden av Glomma, på gården Brubergs grunn, og Sarpsborgs privilegier ble overført til denne. Senere ble et par andre gårdsbruk lagt til byen som bymark. I 1579 ble også den nyreiste byen brent av svenskene. Navnet Fredrikstad finner man første gang i et kongebrev fra 6. februar 1569.
På 1600-tallet ble byen bygget ut som festningsby. Arbeidet ble først ledet av Willem Coucheron og senere av Johan Caspar von Cicignon.
På 1700-tallet opplevde byen en stagnasjon i næringslivet, og hard konkurranse fra borgerne i Christiania. Byen ble bygget ut til å bli landets sterkeste festning.
På 1800-tallet ble det igjen vekst i næringslivet. I begynnelsen var det trelasteksport, siden tok treforedling og annen industri over.