Verdslige ordener er samfunn eller selskaper av spesielt utvalgte medlemmer, og ledes av vedkommende lands statsoverhode – eller en av ham utpekt person – som stormester; ordensmedlemmene blir opptatt som belønning for særlige fortjenester. Ordet orden brukes også som betegnelse på de ytre verdighetstegn som følger med utnevnelsen.
Opprinnelsen til de nåværende ordener er middelalderens ridderordener, som igjen hadde geistlige ordener som forbilder. Opprinnelig hadde ordenene bare fyrstelige og adelige medlemmer, og i flere ordener er medlemskap fremdeles reservert først og fremst statsoverhoder og fyrstelige personer, for eksempel Elefantordenen, Det gylne skinn, Hosebåndsordenen, Den Norske Løve og Serafimerordenen. Slike ordener betegnes suverene ridderordener. De fleste ordener er etter hvert demokratisert og gjort tilgjengelig for alle undersåtter.
I nyere tid er ordensvesenet helt avskaffet eller sterkt innskrenket i en del land, f.eks. ved at ordener ikke lenger deles ut til landets egne borgere. Men det opprettes fortsatt nye ordener, særlig i land som har oppnådd selvstendighet fra tidligere koloniherredømme. Også i de tidligere kommuniststater fantes en rekke ordener, f.eks. den sovjetiske Leninordenen.
Ordener kan deles inn i klasser på ulike måter. En vanlig inndeling er i tre klasser – storkors, kommandør og ridder. Ofte deles kommandør- og ridderklassene videre i to; jfr. Sanct Olavs Orden. Denne måten å klassifisere på er vanlig i Nord-Europa og Spania. Andre ordener (for eksempel den franske Æreslegionen) inndeles i klassene storkors, storoffiser, kommandør, offiser og ridder. En tredje måte er klassifisering etter nummerklasser, som oftest fem; denne måten var vanlig i Russland og Preussen, og er fortsatt den vanligste i de fleste ikkeeuropeiske land. Britiske ordener har ofte særegne klasser.
Ordensmedlemmene bærer sine ordenstegn i ordensbånd. Storkors bæres ved hoften i bredt bånd over skulderen, kommandørkors om halsen, ridderkors på brystet. De høyere klasser bærer dessuten en ordensstjerne (krasjan) på brystet. Høyeste klasse kan også ofte bære ordenstegnet i en ordenskjede. Noen ordener har egne ordensdrakter som brukes ved høytidelige anledninger. På uniform bæres ofte ikke selve ordenstegnet, bare et ordensbånd på spenne, og til sivilt antrekk er ordensminiatyrer blitt vanlige.
Ved et ordensmedlems død skal ordensinsigniene som regel returneres til ordenens kanselli. I monarkier er ordenstegnene ofte monarkens private eiendom, og kjøp og salg av slike er derfor forbudt.
Et utvalg ordener
Årstallet angir tidspunktet for ordenens opprettelse eller første kjente utdeling. Ved flere årstall angir de senere årstallene tidspunktet for ordenens gjenopprettelse, deling eller reorganisering.
| NORGE |
| Sanct Olavs Orden 1847 |
| (Den Norske Løve 1904)1 |
| Den Kgl. Norske Fortjenstorden 1985 |
| DANMARK |
| Elefantordenen 1457/1693 |
| Dannebrogordenen 1671/1808 |
| FINLAND |
| Finlands Vita Ros' orden 1919 |
| Finlands Lejons orden 1942 |
| ISLAND |
| Islandske Falkorden 1921 |
| SVERIGE2 |
| Serafimerorden 1748 |
| Svärdsorden 1748 |
| Nordstjärneorden 1748 |
| Vasaorden 1772 |
| Carl XIII:s orden 1811 |
| BELGIA |
| Leopolds orden 1832 |
| Kroneordenen 1897 |
| FRANKRIKE |
| Légion d'honneur (Æreslegionen) 1802 |
| Ordre des Arts et des Lettres (Kunst- og litteraturordenen) 1957 |
| Ordre National du Mérite (Nasjonale fortjenstorden) 1963 |
| Palmes Académiques (Akademiske palmeorden) 1808/1955 |
| ITALIA |
| Fortjenstordenen 1951 |
| Militære fortjenstorden 1815/1956 |
| JAPAN |
| Krysantemumordenen 1876 |
| LUXEMBOURG |
| Eikekroneordenen 1841 |
| NEDERLAND |
| Nederlandske Løveorden 1818 |
| Oranje-Nassau-ordenen 1892 |
| POLEN |
| Hvite ørns orden 1705/1921/1992 |
| Polonia Restituta (Det gjenreiste Polens orden) 1921/1990 |
| Polske republikks fortjenstorden 1974 |
| Virtuti militari (Militære tapperhetsorden) 1792/1919 |
| PORTUGAL |
| Kristusordenen3 1318/1797 |
| SPANIA |
| Gylne Vlies (Toisón d'oro)4 1430/1711/1977 |
| Carl 3s orden 1771 |
| Isabella den katolskes orden 1815 |
| STORBRITANNIA |
| The Most Noble Order of the Garter (Hosebåndsordenen) 1348 |
| The Most Honourable Order of the Bath (Bathordenen) 1399/1725 |
| The Most Ancient and Most Noble Order of the Thistle (Tistelordenen) 1687 |
| The Most Distinguished Order of St. Michael and St. George 1818 |
| The Royal Victorian Order (Victoriaordenen) 1896 |
| Order of Merit (Fortjenstordenen) 1902 |
| The Most Excellent Order of the British Empire (Britiske imperieorden) 1917 |
| THAILAND |
| Hvite elefants orden 1861 |
| TYSKLAND |
| Verdienstorden (Fortjenstordenen) 1951 |
| VATIKANSTATEN |
| Kristusordenen3) 1318/1847 |
1Opprettet av Oscar 2; ikke anlagt av Haakon 7 (offisielt opphevet 1952).
2Fra 1975 er Svärdsorden og Vasaorden hvilende (deles ikke ut), Nordstjärneorden deles bare ut til utlendinger og Serafimerorden deles ut til utlendinger og medlemmer av det svenske kongehus.
3Stiftet som geistlig ridderorden, senere sekularisert.
4Opprinnelig burgundisk; delt i en spansk og en østerriksk gren 1711. Utdelt i Østerrike til 1918 (deretter husorden i huset Habsburg-Lothringen).