Gravør, fagarbeider som særlig graverer tekst, mønstre og utsmykninger i metall eller andre harde stoffer. Gravøren utfører relieffarbeid og lager pregestanser til merker, smykker, medaljer og korpus, lager signeter i messing og signetringer i gull, samt stempler, skilt og sjabloner. Opplæringen i faget skjer normalt ved ett år i videregående skole og tre år i lære i bedrift. Det inngår betydelig teoriopplæring i løpet av læretiden. Gravørfaget er delt i to områder: sølvgravør og stålgravør. Det sistnevnte området kan deles i to grupper etter arbeidets art: stempelgravør og relieffgravør. Det er fastlagt egne fagprøver for henholdsvis sølv-, stempel- og relieffgravering. Dessuten finnes det egne gullsmedgravører og enkelte grupper av gravører som ikke omfattes av opplæringsloven, f.eks. maskingravører som lager skilt og sjabloner eller utfører relieffgravering etter modell, glassgravører som dekorerer (overfører en kunstners tegning til) glassgjenstander, kartgravører (kartgrafikere) som bl.a. fremstiller trykkplater.
Gravøryrket kan føres tilbake til steinalderen, da folk risset inn med harde steinspisser figurer og tegn i bløtere steinslag og dyreknokler. Kunsten å gravere utviklet seg etter hvert som metallene ble tatt i bruk, og det finnes fin siselør- og gravørkunst på gamle våpen, mynter, medaljer, amuletter, smykker og bruksgjenstander. Gravørene og deres arbeidsteknikk har gjennom tidene gjort seg sterkt gjeldende i ulike former for grafisk kunst. Vår tids pengesedler og frimerker er resultater av bl.a. gravørens arbeid. Datastyrte gravørmaskiner har endret deler av faget fra å være et rent håndverksfag til et fag med mer maskinelt arbeid og har gitt gravøren andre utfordringer og oppgaver på nye områder. Informasjonsteknologi er nå på vei til å bli tilpasset gravørfagets behov til for eksempel å fremstille stanser, til programmert maskingravering og som styringsenheter for fresemaskiner og dreiebenker.
Se også gravering, gullsmed og siselering.