Minna Canth var en finsk forfatter; hun var den første betydelige kvinnelige forfatteren i Finland. Hun er ved siden av Juhani Aho den fremste representant for den unge, finskspråklige litteratur i 1880–1890-årene.
Inspirert av Ibsen
Canth ble enke i 35-årsalderen med sju barn, flyttet til Kuopio og overtok sin fars forretning.
Sin egentlige forfattervirksomhet begynte hun med skuespillene Murtovarkaus (Innbruddstyveriet, 1882) og Roinilan talossa (På Roinila gård, 1883), begge er folkelivsskildringer skrevet i romantisk stil. Hun gikk siden over til realistiske skildringer og kjempet for kvinnesaken blant annet i skuespillene Työmiehen vaimo (Arbeiderens hustru, 1885), skrevet under innflytelse av norske diktere, særlig Ibsen, Kovan onnen lapsia (Ulykkesbarn, 1888), og novellene Hanna (1886), Köyhää kansaa (Fattigfolk, 1886) og Kauppa-Lopo (1889).
Psykologi
Med Papin perhe (Prestens familie, 1891) begynte en ny periode i hennes diktning. Den psykologiske interessen trer sterkere frem, og hennes livssyn blir mer forsonlig. Dette fremgår i Sylvia (1893), og i Anna Liisa (1895); den første virker påvirket av Ibsen, den andre av Tolstoj. Hun hadde en utpreget dramatisk begavelse, men var ofte mer opptatt av ideene enn av den kunstneriske form.
Siden 2003 feires Minna Canth-dagen på hennes fødselsdag 19. mars.
Oversettelser
På norsk finnes bare én novelle av henne, i antologien Finland forteller (1982); på svensk finnes flere av hennes bøker.