Alexander von Humboldt var en tysk oppdagelsesreisende og geograf, bror av Wilhelm von Humboldt. Humboldt er regnet som en av den moderne geografiens skapere.
Sammen med botanikeren Bonpland dro han i 1797 til Sør-Amerika. Der utforsket han elven Orinocos løp, besteg Chimborazo i Andesfjellene og reiste i den nordlige delen av Sør-Amerika. Han dro derfra til Mexico og USA og førte store naturhistoriske og etnografiske samlinger hjem til Europa (1799 til 1804).
Han oppholdt seg i Paris (fra 1808 til 1827) for å utarbeide og utgi sin store reisebeskrivelse.
I 1827 bosatte Humboldt seg i Berlin. I 1829 dro han på ekspedisjon til Ural, Altaj og Det Kaspiske hav. Etter 1845 og til henimot sin død arbeidet han på sitt store verk Kosmos, en bok om verdensaltets fysiske lover.
Humboldt grunnla en ny vitenskap, plantegeografien, og ytet viktige bidrag til læren om jordmagnetisme, meteorologien, klimatologien og geologien. Han var allsidig, med interesser langt ut over naturvitenskapene. Hans iherdige arbeid med enkeltheter førte ham aldri bort fra den bevisste bestrebelsen etter å finne en enhetsoppfatning eller verdensharmoni, som var et særpreg for den tyske, romantiske naturfilosofien.