Frederik 2 (malt av Knieper) (bilde)
dansk-norsk konge 1559–88, sønn av Christian 3, hyllet som tronfølger i Danmark 1542, i Norge 1548. 1559 var han med på erobringen av Ditmarsken. Allerede fra sin tronbestigelse hadde han planer om å erobre Sverige, gjenopprette en nordisk union og gjøre Danmark til den ledende østersjømakt. Krigen, den nordiske sjuårskrigen 1563–70, var planlagt som en lynkrig hvor han med tyske leietropper skulle seire over Sverige, men ble i stedet langvarig, ødela rikets og kongens finanser og svekket kongens personlige maktstilling. Freden i Szczecin (Stettin) 1570 gav ingen av de to rivaliserende stater seieren, stillingen ble nærmest status quo. Etter statsfinansenes sammenbrudd 1566–67 så Frederik seg nødsaget til å kalle hjem sin bitre uvenn Peder Oxe for at denne som rikshovmester skulle forsøke å få orden på rikets økonomi. Rikets finanser ble brakt i orden, og Danmarks næringsliv fikk en blomstringsperiode. Frederik konsentrerte seg mest om byggevirksomhet (renessanseslottene Kronborg og Frederiksborg), jakt og drikkelag.
Etter at svenskene hadde brent Sarpsborg 1567 ble byen flyttet til Glommas munning, og den nye byen Fredrikstad ble oppkalt etter kongen. En statue av Frederik, utført av Wilhelm Rasmussen, ble 1917 reist på torget i Gamlebyen i Fredrikstad.
Frederik ble 1572 gift med Sofie av Mecklenburg og fikk sju barn, deriblant Christian 4.