Finnmarksvidda er ei fjellvidde i Finnmark fylke. Vidda ligger sør for Gáisene, mellom Kvænangen og Nordreisa, Troms, i vest og Tanaelva i øst. Den er avgrenset av Finland i sørvest, sør og øst.
Finnmarksvidda er Norges største vidde med et flateinnhold på mer enn 22 000 kvadratkilometer. Fra vest til øst og fra nord til sør er det vel 33 mil. Vidda er et fjellplatå på 300-500 meter over havet. Landskapet veksler mellom krattbjørkeskog med jevnt bølgende vidder og fjellkolleterreng og snaufjell med mange fiskerike vann og vassdrag. Mesteparten av vidda er dekket av morene fra siste istid.
Finnmarksviddas grunnfjellsområde er en geologisk provins som består av gneis fra prekambrium. Tilsvarende bergarter finnes også i Øst-Finnmarks grunnfjellsområde. Lokalt finnes grunnfjellsvinduer av betydelig eldre bergarter.
Geachoaivigranitten sørøst for Polmak og Neiden-granitten ble dannet for omtrent 2500 millioner år siden. Disse er lite deformerte og skjærer gjennom den eldre gneisen.
I den sørlige del av Pasvikdalen ble det for 2500 millioner år siden dannet vulkanske og sedimentære bergarter som utgjør Petsamo-supergruppen.
Se også artikkel om Norges geologi og landformer.
Finnmarksvidda er Norges kaldeste område vinterstid. Området er del av det samiske kjerneområde. Reindrift er viktigste næringsvei. Jordbruk finnes kun i et par mindre grender. Finnmarks største innsjø, Iešjávri, ligger sentralt på vidda og i sørøst Øvre Anárjohka nasjonalpark.
På vidda finnes utallige fotturløyper og en rekke turisthytter og fjellstuer. Hvert år arrangeres Finnmarksløpet.
Se også artikkel om Finnmarksviddas grunnfjellsområde.