Tilbake til artikkelen

Tilbake til historikken

CCW-konvensjonen om visse konvensjonelle våpen

Versj. 2
Denne versjonen ble publisert av Sten Lundbo 1. september 2017. Artikkelen endret 944 tegn fra forrige versjon.

CCW-konvensjonen om visse konvensjonelle våpen er en internasjonal nedrustningskonvensjon om visse konvensjonelle våpen, med fem protokoller som regulerer ulike klasser av våpen. Avtalen ble inngått i Genève 10. oktober 1980 og trådte i kraft 2. desember 1983.

Per august 2017 er det 121 land som har ratifisert konvensjonen.

Avtalens hovedformål er å stoppe eller regulere bruken av uvanlig grusomme eller inhumane våpen som ofte særlig rammer sivilbefolkningen i konvensjonell krigføring. Selve konvensjonen innebærer bare generelle prinsipper og tjener hovedsakelig som "paraply" for de ulike protokollene den har som anneks.

  • CCW-konvensjonens protokoll I gjelder visse fragmentvåpen som dreper eller skader ved å etterlate seg splinter eller fragmenter i menneskekroppen som ikke kan oppdages med røntgen.
  • Protokoll II regulerer bruken av landminer, minefeller og liknende innretninger. Denne konvensjonen er virksom samtidig og parallelt med Ottawa-konvensjonen, men den forbyr dem ikke slik som Ottawa-konvensjonen gjør.
  • Protokoll III gjelder brannvåpen (flammekastere, molotovcocktails, napalm).
  • Protokoll IV gjelder blendende og blindende laservåpen.
  • Protokoll V gjelder opprydding av eksplosive fragmenter etter krigshandlinger.

Konvensjonen har gjennomgått flere omganger med forbedring og utvidelse av dekningen. Det er en fordel for arbeidet med å bedre denne avtalen at de enkelte protokollene kan endres uten at det er nødvendig å revidere hele konvensjonen.

Mer informasjon m CCW-konvensjonens historie og utvikling til det den er idag kan leses på følgende del av nettsiden til FNs kontor i Genève: http://www.unog.ch/80256EE600585943/(httpPages)/4F0DEF093B4860B4C1257180004B1B30?OpenDocument