Versj. 5
Denne versjonen ble publisert av Bjørn Pedersen 12. juli 2017. Artikkelen endret 370 tegn fra forrige versjon.

Barium er et sølvhvitt, bløtt metall noe hardere enn bly. Det er meget reaktivt og reagerer direkte med luft og vann.

Barium er det femte grunnstoffet i gruppe 2, jordalkalimetallene i periodesystemet.

Det er syv stabile isotoper av barium:130Ba (0,106 %), 132Ba (0,101 %), 134Ba (2,417 %), 135Ba (6,592%), 136Ba (7,854%), 137Ba (11,32 %), 138Ba (71,70 %),

Det er 500 ppm barium i jordskorpen, hovedsakelig som sulfat (barytt) og karbonat. Den mest effektive metoden for fremstilling av metallet er reduksjon av bariumoksid med aluminium eller silisium i vakuum ved høy temperatur (1100–1200 °C).

I 2011 ble det produsert 7,6 millioner tonn bariumsulfat i verden, mesteparten i Kina. Bare noen få prosent av dette ble brukt til fremstilling av bariummetall og andre bariumforbindelser.

Bariumsulfat blir brukt i oljeboringsindustrien som boreslam. og i som kontrastmiddel ved røntgenundersøkelser.

Lettløselige bariumforbindelser er kloridet, nitratet og hydridet. Flyktige bariumforbindelser farger ikke-lysende flammer grønne og blir derfor brukt i fyrverkeri.

Barium ble oppdaget 1774 av Carl Wilhelm Scheele i mineralet pyrolusitt (MnO2), og metallet selv ble første gang fremstilt 1808 av Humphry Davy i form av et amalgam.

Lettløselige bariumforbindelser er giftige (se baryttose). Det har vært rapportert alvorlige rytmeforstyrrelser i hjertet og sammentrekning av kranskarene i hjertet. De kan også gi alvorlige kramper i urinblæren og tarmene.

Bariumsulfat er svært lite løselig i vann, er derfor lite giftig, og kan derfor brukes i form av grøt i røntgenundersøkelser av tarmen.

Atomsymbol Ba
Atomnummer 56
Atomvekt 137,327
Smeltepunkt 727 °C
Kokepunkt 1637 °C
Tetthet 3,59 g/cm3
Oksidasjonstall II
Elektronkonfigurasjon [Xe]6s2