Versj. 8
Denne versjonen ble publisert av Knut A. Jacobsen 8. juni 2017. Artikkelen endret 786 tegn fra forrige versjon.

Ananda Acharya, indisk filosof, dikter og guru, og tilhenger av det indiske tankesystemet vedanta. Acharya regnes for å være den første indiske hindu som bosatte seg i Norge. Her fremmet han hinduistisk litteratur, filosofi og religion.

Hans opprinnelige navn var Surendra Nath Baral. Han ble samnyasin (livslang asket) tidlig i ungdommen under guru Swami Sivanarayana Paramahamsa (ca. 1840-1909) fra Benares som var aktiv i Bengal. Swami Sivanarayana Paramahamsa var mot tilbedelse av guddommer i templer, forkynte at gud manifesterer seg spesielt som lys, at menneskeheten burde ha et felles språk og at det beste fra menneskehetens samlede hellige skrifter burde samles og oversettes til dette språket slik at menneskeheten kunne utvikle et fredelig fellesskap. Ananda Acharya ble oppfordret av sin guru til å studere ved universitetet i Kolkata. Acharya underviste deretter i filosofi ved Maharajas College i Barddhaman, men oppga sin akademiske karriere for å fortsette som yogi. Acharya dro til Europa i 1912 for å forkynne hinduismens filosofi. Han kom første gang til Norge i 1914 og bodde i landet fra 1917 til sin død i 1945, det meste av tiden på Tronsvangen i Østerdalen. Han foreleste i 1915 over indisk filosofi i Oslo. En som ble imponert over det han hørte, var den velstående norske ingeniøren Einar Beer (1887-1982). Han ble Acharyas disippel og kjøpte et ashram (bosted for yogier) til ham på Tronsvangen. I tillegg til Acharya og Beer bodde to engelske kvinnelige disipler, som Ananda Acharya hadde fått i England, i ashramet.

Acharya utgav en rekke bøker om filosofiske emner, dikt (samlingen Snøfuglar, oversatt til norsk av Arne Garborg, 1919), og oversettelser fra sanskrit. Hans gjenfortelling av det indiske eposet Ramayana danner grunnlaget for Rama-kvædet, på norsk ved Arne Garborg, utgitt i 1924. Acharya vforkynte at gud er i naturen og i menneskets indre og at målet for tilværelsen er fred.

Ananda Acharya døde i 1945, og er gravlagt på Tronfjell i Hedmark. Etter Einar Beers død har Bjørn Pettersen tatt vare på arven fra Ananda Acharya, og har lagt planer for en institusjon for fredsstudier på Tronfjell, men har ikke lykkes med finansiering.