Spinn, det samme som bevegelsesmengdemoment eller impulsmoment, også kalt angulær impuls, dreieimpuls eller rotasjonsimpuls, i fysikken en vektorstørrelse som har med rotasjon å gjøre. En av de grunnleggende bevaringslover i mekanikken fastslår at spinnet for et isolert system holder seg konstant, og at det må utsettes for et ytre kraftmoment for at spinnets verdi eller retning skal endres.
Anvendelse i klassisk fysikk
Spinnet av en partikkel
Spinnet av en partikkel (et bevegelig massepunkt) omkring et fast punkt er lik produktet av avstanden fra det faste punkt til partikkelen (radius vektor) og komponenten av partikkelens bevegelsesmengde (impuls) vinkelrett på radius vektor. Ved sentralbevegelse er spinnet en bevegelseskonstant.
Spinnet av et stivt legeme
Spinnet av et stivt legeme omkring en akse er lik produktet av legemets vinkelhastighet og dets treghetsmoment om aksen. For et legeme som roterer fritt, er spinnet om et punkt en vektor som, hvis rotasjonsaksen er en symmetriakse (hovedtreghetsakse), er rettet langs denne aksen og er lik produktet av treghetsmomentet om aksen og vinkelhastigheten. I alminnelighet roterer legemet ikke om en hovedtreghetsakse, og spinnretningen faller da ikke sammen med den momentane rotasjonsakse. Hvis det ikke virker noe kraftmoment på legemet, er legemets spinn en bevegelseskonstant, spinnretningen er fast i rommet, og den momentane rotasjonsaksen roterer omkring spinnaksen, nutasjon.
Anvendelse i kvantemekanikk
Spinn brukes i kvantemekanikken i samme betydning som i den klassiske mekanikken, men opptrer her som en kvantisert størrelse. Kvadratet av spinnvektoren for et atomært system (atom, molekyl, atomkjerne) er alltid lik J (J + 1)ℏ2, hvor ℏ = h/2π, h er Plancks konstant. J er et tall, spinnkvantetallet. Det kan anta verdiene 0, 1, 2, 3,..., heltallig spinn; eller ½, 3/2, 5/2,..., halvtallig spinn. Etter kvantemekanikkens lover er spinnet, som i den klassiske mekanikk, en bevegelseskonstant, men slik at spinnvektoren ikke inntar en fast stilling i rommet. Den forandrer retning, preseserer, på en slik måte at lengden som observeres, blir lik Mh, hvor M er et tall mellom –J og +J, heltallig hvis J er heltallig, og halvtallig hvis J er halvtallig. Spinnkomponenten observeres som regel i forhold til retningen av et magnetfelt, og M kalles derfor magnetisk kvantetall.
Et systems totale spinn fremkommer ved bidrag fra de enkelte partiklers spinn. For hver partikkel i systemet er spinnet satt sammen av banespinnet, dvs. bevegelsesmengdemomentet om systemets tyngdepunkt, og egenspinnet som skyldes partikkelens rotasjon om sin egen akse. På samme måte som systemets totale spinn uttrykkes ved kvantetallet J, uttrykkes den enkelte partikkels spinn ved kvantetallene for totalt spinn, j, for banespinn, l, og for egenspinn, s. Av disse er l alltid et helt tall. For partikler som inngår i atomære systemer (elektron, proton, nøytron), er s = ½ og j = l ± ½. For andre elementærpartikler kan egenspinnet være heltallig eller halvtallig. Partikler med heltallig spinn kalles bosoner, partikler med halvtallig spinn kalles fermioner.