Åsnes, kommune i Hedmark fylke, i Solør, mellom Våler i nord og Grue i sør. Kommunen ble dannet i 1963 ved at tidligere Hof kommune ble lagt til Åsnes. Omfatter Glåmas dalføre midtveis mellom Elverum og Kongsvinger, samt skogstrekningene på begge sider. Strekker seg 30 km mot øst til Sverige og 15 km mot vest til Stange.
Natur
Glåma flyter stille gjennom Åsnes. Både Glåmdalen og nedre del av Flisas dalføre er vide og flate, og mellom dem ligger store moer. Løsmassene opp til 200 moh. er avsatt i en grunn fjord ved slutten av siste istid. Over dette nivået er det skrinn morenejord dannet av grunnfjellsbergarter, som utgjør all berggrunn i kommunen. Slake åser sjelden over 500–600 moh. I grunnfjellet finnes en del dypbergarter (gabbro) som drives ut under navnet solørgranitt.
Bosetning
Folketallet har sunket betydelig siden siste krig, bl.a. som følge av nedgangen i sysselsettingen i skogbruket; i tiårsperioden 2002-2012 med 5,2 %. Det meste av bosetningen finnes i de lavereliggende strøkene langs Glåma og nedre del av Flisa. De østlige delene (Hof og Åsnes Finnskog) har svært spredt bosetning. Tettstedet og administrasjonssenteret Flisa (1623 innb. 2012) ligger der Glåma tar opp sideelven Flisa fra øst. Ca. 5 km nord for Flisa ligger tettstedet Kjellmyra (397 innb.)
Næringsliv
Åsnes er en typisk jord- og skogbrukskommune, med god dyrkningsjord ved elvene og vide skogstrekninger ellers i kommunen. Jorden egner seg godt til korn, og korn- og potetdyrking er den dominerende produksjonsform. Skogen betyr mye, og den årlige avvirkningen kan gå opp i over 200 000 m3 (214 900 km3 i 2004, 9 % av fylkets totale avvirkning). Det meste av tømmeret sendes utenbygds for videre foredling.
Det er svært lite vannkraftproduksjon i Åsnes. Den gjennomsnittlige årsproduksjonen i kommunen er på 11 gigawattimer (GWh) per 2016. Det er fire kraftverk i kommunen.
Åsnes har en variert industri med en særlig betydelig trevare- og annen industri (hhv. 36 % og 29 % av industriens sysselsatte 2004). I sistnevnte bransje finner en kommunens største bedrift, Jordan Fabrikker. For øvrig finnes flere mekaniske bedrifter samt steinindustri. Åsnes har en stor del av de sysselsatte innenfor bygge- og anleggsvirksomhet.
Samferdsel
Langs Glåma går Solørbanen og Rv. 3. Det går to mellomriksveier fra Flisa gjennom Finnskogene til Sverige, Fv. 206 og Fv. 202.
Administrativ inndeling og offentlige institusjoner
Åsnes hører til Innlandet politidistrikt, Sør-Østerdal tingrett og Eidsivating lagmannsrett.
Kommunen er med i regionrådet Glåmdal regionråd sammen med Eidskog, Grue, Kongsvinger, Nord-Odal, Sør-Odal og Våler.
Åsnes kommune tilsvarer de seks soknene Arneberg, Gjesåsen, Hof Finnskog, Hof, Åsnes Finnskog og Åsnes i Solør, Vinger og Odal prosti (Hamar bispedømme) i Den norske kirke.
Mot slutten av 1800-tallet hørte Åsnes til Solør fogderi i Hedemarkens amt.
Delområder og grunnkretser i Åsnes
For statistiske formål er Åsnes kommune (per 2016) inndelt i fem delområder med til sammen 26 grunnkretser:
- Åsnes Vestside: Åsa, Lauta, Jara, Østmo/Korsmo, Hof/Åsa
- Flisa: Haslerud, Flisa vest, Flisa øst m/Floberghagen, Kjølaberget øst, Keserud/Toverud, Kravdalen/Lisarud, Bashammeren/Sletta
- Sønsterud: Sjøli, Glorviken, Kjellmyra vest, Kjellmyra øst, Sønsterud
- Finnskogen: Kilen, Velta, Linna/Ramsli, Gretviken/Flisdalen, Hof vestre Finnskog, Breidsjøberget
- Arneberg: Børke, Arneberg, Kveset
Historikk og kultur
Faldåsen skolemuseum på Skogen. På finnetorpene Tyskeberget og Furuberget presenteres finnekultur. Turistnæringen er i utvikling, særlig på Finnskogen. På Dæsbekken ligger et villmarksenter. Åsnes kirke er en korskirke i tre, bygd 1744, med altertavle av Axel Ender (1876).
Kommunevåpenet
Kommunevåpenet (godkjent 2001) har i gull tre skrått nedvoksende svarte fløterhaker; viser til tømmerfløtingens betydning i tidligere tider.
Navnet er egentlig gårdsnavn, sammensatt av ås, 'høydedrag' og 'nes'; gårdene ligger under en ås og Glåma lager neset.
Anbefalt lenke
- Skirbekk, Håvard, red.: Øvre Solør : alminnelig historie, 1973–1979, 2 b.
- Trøseid, Hans Marius: Hof bygdebok, 1983–95, 3 b., Finn boken
- Åsnesboka, 1953–56, 2 b., Finn boken