Versj. 4
Denne versjonen ble sendt inn av Trond Olav Svendsen 4. juli 2016. Innsenders kommentar til endringsforslaget: «Hei! Jeg har skrevet en artikkel om operafestivalen i amfiteatret i Verona og har lagt inn en lenke til denne. Med vennlig hilsen Trond Olav Svendsen». Den ble godkjent av Guro Djupvik 1. august 2016. Artikkelen endret 101 tegn fra forrige versjon.

Amfiteater, teater hvor scenen er omkranset av trinnvis oppadstigende tilskuerplasser på begge sider, fra gresk amfitheatron (amfi= rundt, omkranse; theatron= noe å se på). I antikkens Hellas ble dramatilstelningene ved ulike fester (særlig under Dionysosfestene) fremført på steder hvor tilskuerne kunne stå i et slags naturlig amfi og hvor det senere ble bygd trebenker og etter hvert også faste steinbenker. De greske teatrene var imidlertid halvsirkelformede, som det godt bevarte teateret i Epidauros fra ca. 350 f.Kr., og ikke omsluttende som de romerske amfiteatrene. I antikken skilte man derfor mellom de klassiske greske teatrene, for oppføring av drama, og romerske amfiteatre med tribuner rundt hele skueplassen, først og fremst for gladiator- og dyrekamper.

Romerne startet å bygge frittstående, som regel ellipseformede, amfiteatrene i det første århundre f.Kr. og det er registrert omlag 230 romerske amfiteatre, hovedsakelig fra keisertiden. Det mest kjente romerske amfiteateret er Colosseum i Roma som ble innviet i 80 e.Kr. Ruiner av amfiteatre fra romertiden finnes i Europa, Nord-Afrika og Lilleasia. De godt bevarte amfiteatrene i Verona og Nîmes brukes til opera, teater og konserter (se Arena di Verona Festival).

Amfiteaterprinsippet ble tidlig på 1900-tallet tatt i bruk i forbindelse med reteatraliseringens teater, bl.a. av Max Reinhardt ved Zirkus Schumann og Grosses Schauspielhaus i Berlin. Amfiteater har også inspirert utformingen av intimteaterscener, f.eks. Amfiscenen på Nationaltheatret.