Hamarøy, Hábmer, kommune i Nordland fylke, i nordlige Salten. Kommunen består av vestre del av halvøya mellom Tysfjorden og Sagfjorden, samt områdene mellom botnen av Sagfjorden og grensen mot Sverige. Grenser i sørvest til Steigen, i sør til Sørfold og Tysfjord i nordøst. Kommunen fikk sine nåværende grenser 1965, da Tysnes, nordspissen av halvøya mellom Tysfjorden og Vestfjorden, ble overført til Tysfjord kommune og Straumfjord-området sør for Sagfjorden ble overført til Steigen kommune.
Natur
Helt i vest, ytterst på den egentlige Hamarøya, finner man et vilt fjellparti, Hamarøytindan, med Vågsfjellet i vest på 948 moh. og det karakteristiske Hamarøyskaftet på 612 moh. Kysten er meget sterkt innskåret med flere større halvøyer og øyer. Les artikkelen om naturen i Hamarøy. Kystklima med overveiende sørvestlig vindretning. På Kråkmo falt det i januar 1964 514 mm nedbør. På Finnøy falt det på et døgn samme måned 172 mm nedbør. Les artikkelen om klimaet i Nordland.
Bosetning
De første spor etter bosetning i Hamarøy er fra yngre steinalder. Gravhauger viser bosetning i jernalderen. I middelalderen var det flere storgårder på øya. Hamarøy har hatt samisk bosetning siden 1559.
Folketallet i Hamarøy har siden 1950, med unntak av noen år omkring 1980, vært preget av tilbakegang. Bosetningen er i helt overveiende grad lokalisert til kyststrøkene. Kommunen har ett tettsted, administrasjonssenteret Oppeid (Hamarøy, 497 innb. 2007), ved Rv. 81. Lengst vest på denne veien ligger tettbebyggelsen Skutvik. Ved E 6 ligger tettbebyggelsene Ulvsvåg og Innhavet.
Næringsliv
Næringslivet i Hamarøy har totalt endret karakter i etterkrigstiden. Tidligere dominerte jordbruk og fiske, oftest i kombinasjon, men fra 1990-årene er offentlig og privat tjenesteyting de viktigste næringsveiene.
Jordbruket var i 1990-årene preget av relativt få, større bruk basert på melkeproduksjon og sauehold, og det ble satset på nydyrking og oppbygging av nye bruk. Pelsdyrnæring. Tradisjonelt fiske har mistet det meste av sin betydning, men i 1990-årene er havbruk og skjellproduksjon blitt en viktig næringsvei.
Kommunen har meget beskjeden industri, men har store vannkraftressurser. I Sagelvvassdraget er det bygd ut tre verk med en samlet årlig produksjon på 214,6 GWh. I tillegg utnyttes store deler av de indre vassdragene i Kobbelv kraftverk i Sørfold.
En av hjørnesteinsbedriftene i Hamarøy er lakseslakteriet Mainstream Norway på Skutvik. Turistnæringen er i dag viktigste næringsvei.
Samferdsel
Hovedveiforbindelsen gjennom Hamarøy er E 6. Fra Ulvsvåg går Rv. 81 vestover til Skutvik. Herfra fergeforbindelse over Vestfjorden til Svolvær. Hurtigbåtforbindelse med Bodø og Narvik. Fergeforbindelsen til Steigen i sør ble lagt ned den 12. juli 1990 da Hamarøy fikk fastlandsforbindelse.
Administrativ inndeling og offentlige institusjoner
Oppeid har videregående skole, sykehjem og idrettshall. Knut Hamsun videregående skole ble 2013 den første skolen i landet med et treårig tilbud i friluftslivsfag.
Hamarøy hører til Nordland politidistrikt, Ofoten tingrett og Hålogaland lagmannsrett.
Kommunen er med i regionrådet Salten regionråd sammen med Beiarn, Bodø, Fauske, Gildeskål, Meløy, Saltdal, Steigen og Sørfold.
Hamarøy kommune tilsvarer de to soknene Hamarøy og Sagfjord i Ofoten prosti (Sør-Hålogaland bispedømme) i Den norske kirke.
Mot slutten av 1800-tallet hørte Hamarøy til Salten fogderi i Nordlands amt.
Delområder og grunnkretser i Hamarøy
For statistiske formål er Hamarøy kommune (per 2016) inndelt i ett delområde med til sammen 20 grunnkretser: Sørkil, Ulvsvåg, Kalvåg, Oppeid, Vassbotn, Helland, Tranøy, Buvåg, Hamsund, Lilandsås, Røsvik, Skutvik, Nes, Finnøy, Karlsøy, Innhavet, Veggfjell, Sagvatnan, Grensefjellene og Sørdal.
Historikk og kultur
Hamarøy har vært bosatt siden yngre steinalder spesielt ytterst langs kysten. Ved Tømmernes innerst i Sagfjorden er det et helleristningsfelt fra eldre steinalder. I middelalderen var det flere storgårder på øya. Ifølge Håkon Håkonssons saga bodde det på 1200-tallet en sysselmann som het Håkon Raud på Hamarøy.
Hamarøy kirke ligger på et gammelt kirkested. Den eldste kjente kirken ble reist omkring 1660.
Under 2. verdenskrig satt flere tusen krigsfanger i leirene ved Tømmernes, og her lå enorme depot. Fortsatt vises her spor etter blant annet Polarjernbanen. Krigskirkegård tett ved Tømmernes kapell med 94 graver.
Vest for Oppeid ligger Hamsund, hvor Knut Hamsun kom som treåring. Barndomshjemmet er nå museum. Hamarøy Bygdetun ved Oppeid har et større Hamsunarkiv, og annet hvert år arrangeres her Hamsundagene til minne om dikteren. Gården Skogheim, som Hamsun drev fra 1911 til 1917, ligger også på Oppeid. Hamsunsenteret åpnet på Presteid i 2009.
På Tranøy finnes Tranøy fyr, losstasjon og kunstgalleri. Videre hotell og restaurant Edvardas Hus, som er filial av Salten museum og som er et gammelt handelssted der Knut Hamsun arbeidet i sin ungdom.
Kommunevåpenet
Kommunevåpenet (godkjent 1982) har en sølv stående gaupe mot en blå bakgrunn; henspiller på at det finnes en gaupefamilie i kommunen.
Navnet inneholder et eldre, usammensatt øynavn Hǫm, genitiv Hamar, 'knehase', lår på dyr, krumning, etter formen på halvøya Hamarøy. I 2010 vedtok kommunestyret et samisk navn på kommunen, Hábmera suohkan.
Anbefalt lenke
Anbefalt litteratur
- Fredriksen, Kjell, red.: På tur i Hamarøy, [...], 2. utg., 1998, isbn 82-993952-7-5,Finn boken
- Gamle Hamarøybilder, b. 1, 1986, isbn 82-90412-53-3, Finn boken
- Hamarøy bygdebok, 1981-84, 2 b., Finn boken