Kommune i Rogaland fylke, på øyer i Boknafjorden nord for Stavanger. Foruten den egentlige Rennesøy (40,7 km2) i nord består kommunen av de tre nesten sammenhengende øyene Mosterøy (12,0 km2), Klosterøy (1,7 km2) og Fjøløy (2,1 km2) sentralt i kommunen og sør for disse Sokn (1,5 km2), Bru (3,0 km2) og vestre del av Åmøy (1,9 km2 i Rennesøys del), samt helt i nordøst Brimse (1,2 km2). Kommunen har dessuten 73 mindre, ubebodde øyer.
Rennesøy har bestått som kommune siden det lokale selvstyret ble innført i 1837. Fra kommunen ble Mosterøy utskilt i 1884, og i 1918 ble et mindre område overført til Finnøy. Rennesøy fikk sine nåværende grenser i 1965 da Mosterøy og Rennesøy ble slått sammen igjen.
Rennesøy er omgitt av øykommunene Kvitsøy i vest og Finnøy i nord; i øst ligger Strand, og i sør Stavanger og Randaberg.
Natur
Berggrunnen i Rennesøy tilhører i sin helhet de kaledonske dekkene, men er av noe varierende karakter og opprinnelse. På Rennesøy og Brimse består berggrunnen hovedsakelig av amfibolitt og gabbro, harde bergarter av prekambrisk opprinnelse, men sterkt omdannet i kaledonsk tid. Helt i nordvest på Rennesøy og i en stripe rundt den østlige delen finner en til dels sterkt omdannede kambrosiluriske skifere, stedvis grønnskifer, omdannet i kaledonsk tid. Denne berggrunnen går igjen på den nordøstre halvdelen av Mosterøy, samt på Klosterøy og Fjøløy, likeledes på Sokn og østre del av Bru. Den sørøstre delen av Mosterøy består vesentlig av glimmergneis. På vestre del av Bru og sentralt på Åmøy er det bevart omdannete kambrosiluriske skifere som fyllitt og glimmerskifer.
Øyene er lave og relativt flate; bare Mosterøy og Rennesøy når over 100 moh., henholdsvis 154 moh. (Mastravarden på vestre del av Mosterøy) og 234 moh. (Hodnefjellet, kommunens høyeste punkt, sørøst på Rennesøy). Skiferne gir ved forvitring fruktbar jord, men vegetasjonen er relativt sparsom i områdene som er mest utsatt for vær og vind.
Bosetning
Bosetningen er i vesentlig grad konsentrert til Rennesøy, med 57 prosent av kommunens folketall (2014-tall inkludert Brimse). På de sørligste øyene, Sokn, Bru og vestre del av Åmøy, bodde i alt 18 prosent av kommunens befolkning dette året, mens 25 prosent bodde på Mosterøy med Fjøløy og Klosterøy.
Kommunen har to tettsteder, administrasjonssenteret Vikevåg og Østhusvik, begge på Rennesøy. I alt bodde 33 prosent av kommunens folketall i tettsteder i 2013 mot 87 prosent i fylket som helhet.
I tiårsperioden 2004-14 hadde kommunen en befolkningstilvekst på gjennomsnittlig 3,7 prosent årlig mot 1,7 prosent årlig i fylket som helhet i samme periode. Kommunens sterke befolkningsvekst, som er den høyeste blant kommunene i Rogaland, må sees i lys av fastlandsforbindelsen til Stavanger som åpnet i 1992.
Næringsliv
Av arbeidsplassene i Rennesøy kommune er 10 prosent i primærnæringene mot 2,5 prosent i fylket som helhet. Den høye andelen i Rennesøy må sees i lys av kommunens store andel dyrket mark av totalarealet (25 prosent i 2014), et fruktbart jordsmonn og en intensiv drift med hovedvekt på melke- og kjøttproduksjon samt grønnsakdyrking, ofte i kombinasjon. Betydelig hønse- og ikke minst sauehold. Etter Finnøy og Stavanger har Rennesøy størst areal under glass i fylket med betydelig salat- og tomatdyrking.
Rennesøy har en beskjeden andel av sine arbeidsplasser i industri, 5 prosent, 15 prosent inkludert bygge- og anleggsvirksomhet/kraft- og vannforsyning. Av industriens arbeidsplasser er 60 prosent i næringsmiddel- og 38 prosent i trevareindustri.
Av de bosatte yrkesaktive i Rennesøy har 67 prosent arbeid utenfor kommunen (2013), hvorav 55 prosent i jærkommunene, og av dette 35 prosent i Stavanger alene.
Samferdsel
Rennesøy har fergefri fastlandsforbindelse med Stavanger på E 39 (Rennfast-forbindelsen) siden 1992. E 39 fører via fergeforbindelsen Mortavika-Arsvågen (Bokn) også nordover til Haugesunshalvøya. Kommunen har siden 2009 hatt veiforbindelse via undersjøisk tunnel med Finnøy (Finnfast; Fv. 519).
Rennesøy har hyppig bussforbindelse med Stavanger. Det tar rundt 30 minutter.
Administrativ inndeling og offentlige institusjoner
Rennesøy hører til Sør-Vest politidistrikt, Stavanger tingrett og Gulating lagmannsrett.
Rennesøy er del av Ryfylke næringsregion sammen med Finnøy, Forsand, Hjelmeland, Kvitsøy, Sauda, Strand og Suldal.
Rennesøy kommune tilsvarer de to soknene Mosterøy og Rennesøy i Tungenes prosti (Stavanger bispedømme) i Den norske kirke.
Mot slutten av 1800-tallet hørte Rennesøy til Ryfylke fogderi i Stavanger amt.
Delområder og grunnkretser i Rennesøy
For statistiske formål er Rennesøy kommune (per 2016) inndelt i to delområder med til sammen 10 grunnkretser:
- Rennesøy: Østhusvik, Vikevåg 1, Vikevåg 2, Sørbø
- Bru-Sokn-Mosterøy: Vestre Åmøy, Sokn/Bru, Askje, Vaula, Haugvaldstad, Utstein kloster
Historikk og kultur
På gården Galta lengst nordvest på Rennesøy er det funnet rester av en steinalderboplass, trolig 11 000 eller 12 500 år gammel. Funnet utgjør ca. 16 800 flintgjenstander, bl.a. redskaper (skiveøkser m.m.).
På Klosterøy ligger det kjente Utstein kloster, opprinnelig kongsgård fraHarald 1 Hårfagres tid, i siste halvdel av 1200-tallet ombygd til augustinerkloster. Klosteret ble restaurert i 1965 og er i dag Norges best bevarte middelalderkloster. Sørbø kirke på Rennesøy er en vakker steinkirke i romansk stil fra 1130.
Navn og kommunevåpen
Kommunevåpenet (godkjent 1981) har to krumstaver i sølv, plassert rygg mot rygg på blå bakgrunn; motivet har sin opprinnelse i et segl fra 1387 knyttet til Utstein kloster.
Navnet er ikke sikkert tolket, kan ha sammenheng med norrønt rani, 'tryne' eller 'pynt', om det markerte Hodnefjellet lengst sørøst på Rennesøy.