Etne, kommune i Sunnhordland, Hordaland, på sørsiden av Skånevikfjorden og Åkrafjordens ytre del. Kommunen omfatter begge sider av Åkrafjordens innerste del og dalen innenfor fjordbotnen, likeledes fjellområdene omkring. Kommunen når i nordøst opp på Folgefonnas platå. Etne grenser i nordvest til Kvinnherad og i nordøst til Odda, og i sørøst, sør og sørvest til Rogaland, til henholdsvis Sauda, Suldal og Vindafjord.
Etne har vært egen kommune siden formannskapslovene ble innført i 1837. Sine nåværende grenser fikk Etne i 1965 da størstedelen av tidligere Skånevik kommune ble lagt til kommunen.
Natur
Berggrunnen i størstedelen av kommunen består av grunnfjell som i atskillig grad er påvirket av den kaledonske fjellkjedefoldingen. Vanligste bergarter i grunnfjellsområdet er granitt, gabbro og kvartsdioritt. På halvøya mellom Etnefjorden og Skånevikfjorden, i området sørøst for tettstedet Etnesjøen og i en stripe langs grensen i sørøst er grunnfjellet dekket av omdannede kambrosiluriske skifere (fyllitt og glimmerskifer). Endelig forekommer det på sørsiden av Etnefjorden dypbergarter som er skjøvet over fyllitten i kaledonsk tid. Slike skyvedekker forekommer også stedvis på grensen mot Rogaland i sørøst. Åkrafjorden ligger dypt nedskåret og har bratte sider; største målte dyp 650 m. Det er betydelige sand- og grusterrasser innerst i Etnefjorden og langs Etnevassdraget innenfor.
Høyeste punkt i kommunen er på Folgefonna (1638 moh.), på grensen til Odda og Kvinnherad; ved brekanten når Skorfestenuten 1484 moh. Fjellene på sørsiden av Åkrafjorden blir gradvis lavere vestover; de når 1435 moh. på Helgedalsnuten på grensen til Sauda i øst mot 755 moh. på Hauganuten på grensen til Vindafjord lengst i sørvest. Etnefjellene har et godt utbygd fotrutenett og byr på mange fine turmuligheter, eksempelvis langs den gamle ferdselsveien til Røldal
Bosetning
Kommunen har mange fornminner som vitner om tidlig bosetning. Dagens bosetning er tettest langs Skånevikfjorden og rundt Etnefjorden. Her bor omlag 4/5 av kommunens befolkning. Kommunen har to tettsteder: Skånevik og administrasjonssenteret Etnesjøen (Etne), og i alt 43 prosent av kommunens befolkning bodde i 2012 i tettsteder.
Etne har siden krigens slutt hatt et relativt stabilt folketall. De siste årene har det vist en svak vekst, i tiårsperioden 2004-14 med gjennomsnittlig knapt 0,4 prosent årlig mot 1,3 prosent i Hordaland fylke.
Næringsliv
Jordbruk er en viktig næring i Etne, og primærnæringene hadde samlet 11 prosent av arbeidsplassene i 2012. Etne har etter Voss, Kvinnherad og Lindås størst jordbruksareal av kommunene i Hordaland. Det drives først og fremst et allsidig husdyrbruk som domineres av melkeproduksjon (etter Voss og Kvinnherad størst storfetall i fylket) og sauehold. Det holdes også noe geit og gris (størst antall avlssvin i fylket).
Av arbeidsplassene i Etne er 10 prosent i industrien, 26 prosent inkl. bygge- og anleggsvirksomhet og kraft- og vannforsyning. Viktigste industribransjer er verkstedindustri (særlig metallvare- og maskinindustri), gummi-, plast- og mineralsk produksjon (betongproduksjon mv.) og næringsmiddelindustri med henholdsvis 48, 21 og 18 prosent av industriens sysselsetting (2011). Kommunen har betydelige sand- og grusforekomster som er bakgrunnen for at en finner ytterligere 8 prosent av industrisysselsettingen i bergverk. Det drives en del entreprenørvirksomhet i kommunen. Den tradisjonsrike sardinproduksjonen i Skånevik opphørte så sent som i 2001.
Det drives en del turistvirksomhet i Åkrafjorden, bl.a. fjordcruise og traktorsafari til gårdene på den veiløse siden av Åkrafjorden, i regi av Åkrafjorden Oppleving. Fugl Fønix Hotel i Etnesjøen og Skånevik Fjordhotel er de to hotellene i kommunen.
I kommunen er det utbygd i alt 11 vannkraftverk med en samlet maksimal ytelse på 59,2 MW og en midlere årsproduksjon på 215 GWh, det aller meste i Litledalselva, bielv til Etneelva. Londalselva i Fjæra og resten av Etnevassdraget er vernet mot kraftutbygging. Etneelva er blant de viktigste lakseelvene på Vestlandet. Den imponerende Langfossen på sørsiden av Åkrafjorden er blant landets lengste; total fallhøyde 612 m.
I Etne kommer lokalavisen Grannar ut to ganger ukentlig.
Samferdsel
E 134 (Drammen–Haugesund) går gjennom kommunen langs sørsiden av Åkrafjorden, videre langs Stordalsvatnet og gjennom administrasjonssenteret. Fra denne fører Fv. 48 nordover til Skånevik og via bilferge til hhv. Utåker og Matre i Kvinnherad. Hurtigbåtforbindelse fra Skånevik og Ølen i nabokommunen Vindafjord til bygdene i Sunnhordland og til Austevoll og Bergen. Fjernbussrute (Haukeliekspressen) Haugesund - Oslo går gjennom Etne. Lokalbussrute til Haugesund.
Offentlige institusjoner
Etne svarer til sognene Etne og Skånevik i Sunnhordland prosti i Bjørgvin bispedømme, og hører under Haugaland og Sunnhordland politidistrikt og Haugaland tingrett.
Historikk og kultur
Store helleristningsfelt fra bronsealderen på Helgaberg på Stødle, likeledes på Duesteinen og Bruteigsteinen i Stordalen. Gravfelt fra bronsealderen, eldre jernalder og vikingetiden er funnet på Stødle, Grindheim og Sørheim. Funn av rester etter bygdeborger fra folkevandringstiden, bl.a. på Borgåsen ved Etnesjøen og Heia på Steine. Gårdene Stødle og Gjerde har trolig vært høvdingsete i vikingtiden. Storgården Stødle var i Erling Skakkes eie (se Stødle-ætten), og gården Gjerde var antakelig kongsgård eller krongods.
Det er fem kirker og to kapell i Etne, deriblant Stødle kirke i tre og stein (romansk stil) som ble påbegynt av Erling Skakke i 1160. Påbygd 1650 og 1879, restaurert 1958. I 2013 ble nye Etne kirke vigslet. Den er bygget sammen med det gamle bedehuset. I Skånevik finnes særpreget bebyggelse med eldre og godt ivaretatt byggeskikk. Her ligger Norsk Motormuseum med hovedvekt på småbåtmotorer. Den Gamle Postvegen mellom Etne og Skånevik er anlagt som tursti. Sæbøtunet Bygdemuseum i Etnesjøen.
Kommunevåpenet
Kommunevåpenet (godkjent 1983) har en deling av blått og sølv med duestjertsnitt. Våpenet symboliserer samhold; henspiller på det gode samholdet mellom de to tidligere kommunene Etne og Skånevik.
Navnet kommer av norrønt Etnir, tidligere trolig brukt om den fjordarmen som nå heter Etnepollen; avledet av et eldre elvenavn Atn eller Etn, brukt om Etneelva. Dette har enten sammenheng med etje, 'drive frem', eller ete, 'den som eter eller graver'.