Versj. 4
Denne versjonen ble publisert av Anne Marit Godal 5. oktober 2015. Artikkelen endret 50 tegn fra forrige versjon.

T-bane, skandinavisk betegnelse på underjordisk jernbane for lokaltrafikk i byområder (Underground, Metro, U-Bahn, Subway).

Karakteristisk for tunnelbaner er stor transportkapasitet, hyppige avganger, rask av- og påstigning (uten trinn), billettsalg og -kontroll på stasjonene, og strømtilførsel via strømskinne (tredjeskinne) istedenfor luftledning. Tunnelbanens tog er gjerne betjent av bare en fører (evt. ubetjente), og består av en rekke (2–8) sammenkoblede motorvogner med likt interiør, mange dører og relativt få sitteplasser.

Trafikkavviklingen på en tunnelbane forutsetter signal- og sikringsanlegg som hindrer sammenstøt og regulerer kjøringen hel- eller halvautomatisk. Som regel overvåkes tog, signaler og sporveksler fra en operasjonssentral hvor togenes posisjoner vises.

Tunnelbaner er kostbare å bygge, men krever mindre personalresurser enn noen annen trafikkform. Ut fra ønsker om å begrense de store investeringene har mange byer i de senere år satset mer på alternative driftsformer som lettbaner, hurtisporveier og kombinasjonsdrift med eldre jernbanestrekninger.

Den første tunnelbane ble bygd for dampdrift i London 1863, men ble snart endret til elektrisk drift som ellers er enerådende. Budapest fikk tunnelbane 1896, Paris og Wien 1900, Berlin 1902, New York 1904, Stockholm 1950 og Helsingfors 1982. I byer som satset tungt på tunnelbanebygging, ble det tradisjonelle sporveisnettet samtidig nedlagt eller sterkt redusert. Fra 1990-årene av har det vesentlig vært millionbyer i Sør-Amerika og Østen som har bygd nye tunnelbanesystemer.

I Oslo i 1928 tok A/S Holmenkolbanen i bruk en 1,92 km lang tunnelstrekning fra Majorstuen til Nationaltheatret (Undergrunnsbanen). De vestlige banene til Holmenkollen, Røa, Sognsvann og Kolsås ble knyttet til denne. Fra 1966 til 1970 ble det åpnet fire banestrekninger fra Oslo sentrum til byens ytterområder i øst og sør (Lambertseter, Grorud, Bøler og Furuset). 1987 ble banene fra vest og øst knyttet sammen ved Stortinget stasjon, og etter ombygging av de vestlige banene til tunnelbanestandard, har det vært kjørt gjennomgående pendeltog fra 1993. Lengste sammenhengende tunnelstrekning (Majorstuen–Hasle) er 7,2 km; for øvrig ligger mye av linjenettet oppe i dagen. I 2006 ble det opprettet forbindelse mellom Ullevål stadion og Carl Berners plass via Nydalen, Storo og Sinsen, seT-baneringen og Oslo Sporveier AS