Hareid, kommune i Møre og Romsdal fylke, på Sunnmøre, sørvest for Ålesund. Kommunen består av den østlige delen av Sunnmøres største øy, Hareidlandet. Hareid ble opprettet som kommune 1916 ved utskilling fra Ulstein. Siden har den bare hatt en mindre endring; 1958 ble et mindre område med 68 innbyggere på øya Sula overført til Borgund (nåværende Sula) kommune.
Hareid har grense mot Ulstein i vest; for øvrig går grensen i de omliggende fjordene, Sulafjorden i nordøst og Vartdalsfjorden i sørøst.
Natur
Berggrunnen i Hareid er av grunnfjellsalder, men er atskillig omdannet i kaledonsk tid. Dominerende bergart er gneis. Det finnes noen mindre områder, vest for Snipsøyrvatnet og ved fjorden lengst sør i kommunen, som har forekomster av dypbergarten eklogitt. Hareid er berglendt med en rekke topper over 600 moh., De fleste på grensen til Ulstein i vest; høyest er Kongsvollen med 683 moh.
Tvers over øya fra tettstedet Hareid til Ulsteinvik i Ulstein kommune fører et eid med passhøyde 155 moh. Fra eidet går et dalføre sørover hvor det 5 km lange Snipsøyrvatnet (23 moh.) ligger.
Bosetning
Bosetningen er tettest langs fjorden på strekningen Hareid-Hjørungavåg og rundt Brandal i nord, likeledes på eidene vest for henholdsvis Hareid og Hjørungavåg, og langs Snipsøyrvatnet. Brandal har tre tettsteder (innbyggertall 2014: administrasjonssenteret Hareid (3242), Hjørungavåg (737) og Brandal (335). I 2014 bodde 86 prosent av Hareids befolkning i tettsteder mot 70 prosent i fylket som helhet.
Befolkningen i Hareid har vist vekst hele tiden den har eksistert som egen kommune, og folketallet lå i 2015 nesten tre ganger så høyt (etter dagens grenser) som da kommunen ble opprettet rundt hundre år tidligere. I tiårsperioden 2005-15 økte kommunens folketall med 0,8 prosent i årlig gjennomsnitt, samme vekst som i fylket som helhet.
Næringsliv
Primærnæringene omfattet 2014 2 prosent av Hareids arbeidsplasser. Jordbruket, som er et nesten rent husdyrbruk (storfe, sau), drives ofte i kombinasjon med andre yrker, og brukene er relativt små. Fiskere fra Hareid deltar i fiske på norskekysten og i fjerne farvann, men relativt få båter er hjemmehørende i kommunen. Derimot ilandføres det atskillig fisk i kommunen, i 2013 en fangst til en førstehåndsverdi på 249 mill. kr. Hareid er med dette viktigste ilandføringskommune i fylket etter Ålesund.
Hareid er ikke minst en betydelig industrikommune; næringen omfattet 2014 32 prosent av kommunens arbeidsplasser, 42 prosent inkludert bygge- og anleggsvirksomhet/kraft- og vannforsyning. Industrien er variert selv om verkstedindustrien dominerer med i alt 57 prosent av industriens sysselsetting 2013, særlig maskinindustri som har 40 prosent alene. Andre viktige bransjer er gummi-, plast- og mineralsk industri (blant annet betongvare- og plastvareindustri), møbel- og næringsmiddelindustri (blant annet fisketilvirkning) med henholdsvis 18, 15 og 7 prosent av industriens sysselsetting. De største bedriftene ligger i kommunesenteret og i Hjørungavåg.
Halvparten av den bosatte yrkesbefolkningen i Hareid har arbeid utenfor kommunen hvorav 43 prosent i de andre kommunene på Sunnmøre, 29 prosent i Ulstein, 6 prosent i Ålesund, 4 prosent i Herøy og 4 prosent i de øvrige Sunnmørskommunene til sammen.
Samferdsel
Hareid har hyppige fergeforbindelser til Sula (Sulesund), herfra veiforbindelse videre til Ålesund (Fv. 61), likeledes via Ulsteinvik og Gurskøya sørover til Nordfjord (også Fv. 61). Hurtigbåtforbindelse med Ålesund sentrum. Både fergen og hurtigbåten går fra kommunesenteret.
Offentlige institusjoner
Hareid svarer til Hareid sogn i Søre Sunnmøre prosti i Møre bispedømme, tilhører Ulstein og Hareid lensmannsdistrikt i Sunnmøre politidistrikt og hører under Sunnmøre tingrett.
Historikk og kultur
Hareid kirke er en langkirke i tre fra 1877 og er rosemalt innvendig; prestestova ved kirken er bygdas eldste hus (ca. 1620). I slaget ved Hjørungavåg 986 seiret Håkon jarl over jomsvikingene, og monument over dette ble reist ved tusenårsjubileet 1986.
Kommunevåpenet
Kommunevåpenet (godkjent 1985) har tre sølv pilspisser, to over en, mot en blå bakgrunn; henspiller på slaget ved Hjørungavåg, som antas å være Liavågen i Hareid.
Navnet. Første ledd er øynavnet Hǫð (viser antagelig til øya Hareidlandet), og; kan sannsynligvis ses i sammenheng med et gammelt ord for 'skum'. Siste ledd er eid.