Watt, symbol W, avledet SI-enhet for effekt (overført energi per tidsenhet):
1 W = 1 kg · m2/s3 = 1 J/s = 1 N · m/s = 1 V · A
Watt ble foreslått i 1882 av C. W. Siemens som en praktisk enhet for elektrisk effekt, lik 107 erg/s. I 1890 ble enheten internasjonalt godkjent. Inntil 1948 skilte man mellom absolutt watt, som var definert ved de mekaniske enhetene for masse, lengde og tid (og er den enheten som nå brukes) og internasjonal watt, som var definert ved internasjonal volt og internasjonal ohm (se elektrisitet (måleenheter)). På samme måte som erg/s er CGS-enhet både for elektromagnetisk og mekanisk effekt, knytter watt elektriske og mekaniske enheter sammen i et felles enhetssystem, MKSA-systemet, som ble godkjent av CGPM i 1948 og som ligger til grunn for SI. Enheten har navn etter J. Watt, som selv innførte hestekraft som teknisk enhet for effekt. Watt brukes i dag også for å angi varmeeffekt, for eksempel fra et varmeanlegg. Når det er behov for å skille mellom elektrisitet og varme, er det vanlig å bruke symbolet We for elektrisk effekt og Wv for varmeeffekt.
Enheten watt kan brukes sammen med SI-prefikser for å danne større og mindre enheter:
| Enhet | Symbol | Betydning |
|---|---|---|
| kilowatt | kW | 103 watt = tusen watt |
| megawatt | MW | 106 watt = tusen kilowatt |
| gigawatt | GW | 109 watt = million kilowatt |
| terawatt | TW | 1012 watt = milliard kilowatt |
| milliwatt | mW | 10-3 watt = 0,001 watt |
| mikrowatt | μW | 10-6 watt = 0,001 milliwatt |
| nanowatt | nW | 10-9 watt = 0,001 mikrowatt |
| pikowatt | pW | 10-12 watt =0,001 nanowatt |