Karasjok, kommune i Finnmark fylke.
Kommunen er i utstrekning Norges nest største kommune etter Kautokeino. Karasjok omfatter den østlige delen av Finnmarksvidda og grenser i øst til Finland. Riksgrensen følger her elven Anárjohka, som får navnet Deatnu (Tana) etter samløpet med Kárášjohka. Denne renner inn i kommunen fra sørvest; etter sammenløpet med Iešjohka renner den bred og rolig østover gjennom tettstedet Karasjok (135 moh.) og ned til sammenløpet med Anárjohka på grensen mot Finland.
Natur
Karasjok ligger på Finnmarksvidda grunnfjellsplatå.
Vassdragene i kommunen er vidt forgrenet og snor seg mellom rabber og rygger over vidda, som ligger jevnt over 300 moh. Enkelte topper ligger på 600 moh. Kommunens høyeste topp er Vuorji (1024 moh.) lengst i nord. Denne er den lengst fremskutte av Gáisene, de sedimentære bergartene som er skjøvet over grunnfjellet på Finnmarksvidda.
I elvesanden ved flere av elvene har det vært drevet gullvasking med lite utbytte. Dalene består i hovedsak av furuskog samt en del bjørkeskog, mens vidda domineres av lavtvoksende bjørkekratt. Her finnes mye fugl, vilt, store moltemyrer, og elvene er fiskerike. Helt sør i kommunen ligger en del av Øvre Anárjohka nasjonalpark. Den laveste temperatur som er målt i Norge, –51,4°C, ble målt i Karasjok på nyttårsdagen i 1886.
Bosetning
Kommunens faste bosetning er neppe eldre enn fra begynnelsen av 1700-tallet, men før den tid ble vidda brukt av nomadiske veide- og reindriftsfolk. Den overveiende del av befolkningen er samisk (ca. 80 %), mens det foruten norsk også er noe finsk bosetning her.
Folkemengden i kommunen har vist vekst i hele etterkrigstiden, særlig var veksten sterk frem til 1970. I tiårsperioden 1994–2004 var Karasjok ved siden av Alta eneste kommune i Finnmark med økt folketall. Parallelt med veksten har det foregått en sterk sentralisering til tettstedet og administrasjonssenteret Karasjok, der de fleste av innbyggerne i kommunen bor. Den øvrige bosetningen er meget spredt.
Næringsliv
Samtidig med sentraliseringen har det foregått en rask endring av yrkesstrukturen i kommunen. Fra 1970 til 2001 sank primærnæringenes andel av de yrkesaktive fra 57 % til 10 %. Reindrift og storfe- og sauehold er fortsatt basisnæringene, mens jakt, fiske, bærplukking og husflid utgjør viktige binæringer.
Det er særlig reiseliv, offentlig sektor og privat tjenesteyting som har økt sin andel av sysselsettingen de siste tiårene. Bak utviklingen av den offentlige sektoren merkes særlig Sametinget og den tilhørende forvaltningen. Reindriften drives stort sett etter det gamle mønster med flyttinger mellom vinterbeiter på vidda og sommerbeiter ved kysten.
I tettstedet Karasjok finnes trevareindustri, grafisk industri/forlagsvirksomhet, samt noe jernvareproduksjon. Rett nord for tettstedet ligger en seismologisk stasjon.
Den samiskspråklige avisen Ávvir utkommer 5 ganger i uken.
Samferdsel
Fra tettstedet Karasjok går E 6 nordover til Lakselv og østover til riksgrensen, hvor den bøyer av nordøstover langs elven Deatnu (Tana). Fra Kautokeino i sørvest kommer Rv. 92 og går fra Karasjok tettsted videre langs sørbredden av elven Kárášjohka til riksgrensen med forbindelse til Ivalo i Finland over grensestasjonen Karigasniemi.
Offentlige institusjoner
I Karasjok tettsted finnes en rekke sentrale samiske institusjoner: Sámediggi (Sametinget), De Samiske Samlinger (et spesialmuseum for samekulturen, samisk videregående skole (allmenne fag og yrkesfag), NRK Sápmi og et større samisk spesialbibliotek.
Kárášjohka/Karasjok svarer til Karasjok sogn og prestegjeld, Indre Finnmark prosti i Nord-Hålogaland bispedømme. Karasjok lensmannsdistrikt ligger i Øst-Finnmark politidistrikt og hører under Indre Finnmark tingrett.
Historikk og kultur
Karasjok gamle kirke som er bygd i 1807, er den eldste bevarte i Finnmark.
Turisme har en økende betydning i kommunen; her finnes muligheter for gullvasking, laksefiske, turer med elvebåt, kjøring i hundespann og besøk til reinby. I påsken arrangeres kappkjøring med rein. Karasjok er sjekkpunkt under Finnmarksløpet.
Kommunevåpenet
Kommunevåpenet (godkjent 1986) har tre femtungede gullflammer mot en rød bakgrunn. Bålet har vært samlingspunkt i livet på vidda, og de tre bålene symboliserer fellesskapet mellom folk av samisk, finsk og norsk opphav.
Navn
Kommunens navn på samisk er Kárášjohka, på norsk Karasjok; de to navnene er sidestilt. Tolkningen er usikker; første ledd kan være finsk kara, 'noe som stikker', eller samisk káráš, 'matfat av tre'; siste ledd er samisk johka, 'elv'.