Hertz, symbol Hz, avledet SI-enhet for frekvens, oppkalt etter etter H. R. Hertz og lik 1 svingning per sekund:
1 Hz = 1 s–1
Enheten brukes ofte sammen med SI-prefikser. For eksempel er 1 MHz = 1 million svingninger per sekund.
Hertz kan brukes om alle periodiske hendelser, for eksempel om lys som blinker eller en klokke som tikker. Perioden, det vil si tiden som går mellom hver gjentakende hendelse, blir den inverse av frekvensen. Eksempel: Med en frekvens f = 1 kHz, blir
Perioden = 1/1 000 s-1 = 1 ms (millisekund)
Når gjentakende hendelser er aperiodisk eller stokastisk, brukes ikke enheten herz. For eksempel brukes becquerel i kjernefysikk som et mål på antall desintegrasjoner som finner sted per sekund i et radioaktivt stoff.
Noen bruksområder:
- Tonehøyden angis i Hz. Lyd er det menneske oppfatter av trykkvariasjoner i luften, kalt lydbølger. Det hørbare område ligger i frekvensområdet 20 til 15 000 Hz, noe avhengig av det enkelte menneske.
- Vekselstrøm er elektrisk strøm som skifter retning periodisk. I det norske strømnettet skjer det 50 ganger i sekundet, det vil si frekvensen oppgis til å være 50 Hz.
- Radiobølger er elektromagnetiske bølger som kan fanges opp av en radioantenne når frekvensen ligger innenfor et nærmere spesifisert område. Radiobølger blir ofte uttrykt i kilo- og megahertz.
- Klokkefrekvensen til en mikroprosessor er et mål på beregningshastigheten til en datamaskin. Disse ble tidligere målt i megahertz (MHz), men nå er gigahertz (GHz) det mest vanlige.
Når det gjelder rotasjoner blir enheten hertz ofte erstattet med enheten rotasjoner per minutt (rpm) eller vinkelhastigheten i radianer per sekund (rad/s). En skive som roterer 60 ganger per minutt vil da ha en frekvens på 1 Hz eller vinkelhastighet på 2Π rad/s. Sammenhengen mellom frekvens f , målt i hertz, og rotasjonshastighet ω, målt i radianer per sekund, kan da uttrykkes med formelen.
ω = 2Π · f og f = ω/2Π