Sporvidde, den frie avstand mellom skinnenes innerkant på jernbaner og sporveier.
Fordelene med smalspor er i hovedsak at det blir teknisk lettere og billigere å bygge, mens de bredere sporene gir høyere transportkapasitet.
Omtrent 70 % av verdens jernbaner går på George Stephensons normalspor fra 1825 med sporvidde 1435mm. All vanlig jernbanetrafikk i Norge går på idag på dette normalsporet.
En del land, blant annet Japan, New Zealand og det sørlige Afrika har fortsatt smalsporede baner med sporvidde 1067 mm som standard. I Russland og Finland er sporvidden 1524 mm, i Spania og Portugal 1674 mm.
Historie
Gjennom jernbanens snart 200 årige historie har det eksistert mange sporvidder, den største var Great Western Railways 2130 mm i deres rutenett fra London vestover til Bristol i perioden 1841-1892. Da ble det nødvendig å bygge om til normalspor for at de engelske hovedlinjene kunne samkjøres.
Russlands og Spania/Portugals sporvidder er et resultat av politiske forhold på midten av 1800-tallet. Ombygning til normalspor foregår nå i Spania/Portugal for å lette transport i EU-området.
I Norge har det vært fire sporvidder siden 1854: normalsporet som all vanlig jernbanetrafikk går på idag, smalsporet på 1067 mm som var dominerende i siste del av 1800-tallet, spesialvidden 1000 mm som ble benyttet på Thamshavnbanen og 750 mm som var i bruk på Aurskog-Hølandsbanen og Nestun-Osbanen.
Tre av dagens norske museumsbaner har smalere sporvidde enn normalt: en del av Setesdalsbanen med 1067 mm, Thamshavnbanen med 1000 mm og Hølandsbanen med 750 mm.