Resistivitet, tidligere kalt spesifikk elektrisk motstand, stoffegenskap definert lik forholdet mellom elektrisk feltstyrke og strømtetthet i et stoff, lik resistansen per meter i en jevntykk leder med tverrsnitt 1 m2. Enheten for resistivitet er ohm-meter, Ωm. I praksis brukes ofte enheten ohm·mm2/m (=10–6 ohm·m), som svarer til resistansen per meter for en leder med tverrsnitt 1 mm2.
Resistiviteten er temperaturavhengig, og for de fleste metaller øker den med ca. 0,3 % per °C omkring romtemperatur. Ved meget lave temperaturer, nær det absolutte nullpunkt, kan resistiviteten bli så liten at den ikke er målbar (se superledning).
For legeringer er som regel resistiviteten større og forandrer seg mindre med temperaturen enn for de rene metallene. Spesielle legeringer som konstantan og manganin har svært liten temperaturavhengighet og brukes derfor i normalresistorer ved målinger av resistans.
Resistiviteten i elektrolytter og halvledere avtar når temperaturen øker. I halvledere kan resistiviteten reduseres sterkt ved tilsetning av små mengder fremmedstoff (doping).
Resistivitet for en del ulike stoffer ved 20 °c
Ledere
Verdiene er sterkt avhengig av renhet og kjemisk sammensetning
| 10 -8 Ωm | |
|---|---|
| Sølv | 1,59 |
| Kobber | 1,75 |
| Gull | 2,21 |
| Aluminium | 2,65 |
| Wolfram | 5,28 |
| Nikkel | 6,93 |
| Platina | 10,5 |
| Jern (rent) | 9,61 |
| Stål | 10–50 |
| Bly | 20,8 |
| Manganin | 43 |
| Konstantan | 49 |
| Kvikksølv | 98 |
| Grafitt | 1300 |
Halvledere (rene)
| Ωm | |
|---|---|
| Silisium | 1000 |
| Germanium | 0,5 |
Dielektrika, væsker
| Ωm | |
|---|---|
| Etylalkohol | 3 · 103 |
| Vann (rent) | 5 · 103 |
| Petroleum | 2 · 1014 |
| Transformatorolje | 3 · 1011 |
Faste stoffer
| Ωm | |
|---|---|
| Bakelitt | 109 |
| Glass | 5 · 1011 |
| Kvartsglass | 1014 |
| Porselen | 3 · 1012 |
| Glimmer | 5 · 1014 |
| Gummi (hard) | 5 · 1013 |
| Tre (fuktig) | 107 |
| Tre (tørt) | 109 – 1011 |
| Parafinvoks | 1015 |
| Vinyl | 1013 |
| Teflon | 1012 |