De radioaktive forskyvningslovene, er regler som beskriver de forandringer som finner sted med isotoper av grunnstoffer når de sender ut α-partikler og β-partikler:
1. Utsendelse av en α-partikkel fra et grunnstoff fører til dannelse av et annet grunnstoff som i grunnstoffenes periodesystem står to plasser før det opprinnelige.
2. Utsendelse av en β-partikkel fører til dannelse av et grunnstoff som i grunnstoffenes periodesystem står én plass etter det opprinnelige.
Forskyvningslovene ble utformet av Kasimir Fajans i 1913 og kort tid etter av Frederick Soddy. I dag fortoner disse lovene seg seg nærmest som selvfølgeligheter da atomnummeret er lik antall protoner i atomkjernen.
1. Utsendelse en α-partikkel (en heliumkjerne med to protoner og to nøytroner) fører til at atomkjernen mister to protoner, dvs. atomnummeret avtar med to. Nukleontallet og atomvekten avtar samtidig med fire enheter (to protoner, to nøytroner).
2. Utsendelse av en β-partikkel (et elektron) fører til at et nøytron går over til et proton dvs. atomnummeret øker med en.
I tillegg til de radioaktive prosesser som er forbundet med utsendelse av α- og β-partikler, kjennes prosesser med utsendelse av positive elektroner og innfangning av elektroner fra det ytre elektronskall, også kalt K-innfangning. Begge disse prosessene fører til at protontallet og atomnummeret avtar med én enhet. Nukleontallet forandres ikke ved disse omvandlingene. Se også grunnstoffomdanning.