Ole Olsen Lian, født i Tønsberg, norsk fagforeningsleder og politiker for Arbeiderpartiet. Gjennom sin nøkkelstilling som formann i Landsorganisasjonen og medlem av Arbeiderpartiets sentralstyre øvde han en årrekke stor innflytelse på arbeiderbevegelsens politikk.
Ole Olsen Lian var først sjømann, senere typograf og fra 1903 formann i Norsk Centralforening for Bogtrykkere. Fra 1907 til sin død var han formann i Arbeidernes Faglige Landsorganisasjon - LO. Som LO-formann var han medlem av sentralstyret i Det norske Arbeiderparti og nestformann i partiet 1912–18. I 1916–21 var han stortingsmann for Oslo (Grünerløkka krets).
Lian bekjempet først den radikale retningen innenfor fagbevegelsen (Fagopposisjonen), men søkte i stridsårene omkring 1918 å innta en meglende holdning. Han ønsket å hindre splittelse i fagorganisasjonen og brudd mellom Landsorganisasjonen og Arbeiderpartiet. Etter den nye retningens seier på landsmøtet våren 1918 fikk han i stand samarbeid mellom den nye ledelsen og Landsorganisasjonen. Under brytningene omkring tilslutningen til Komintern ønsket Lian tilslutning uten brudd med den 2. Internasjonale. Han medvirket til at LO meldte seg ut av Amsterdam-internasjonalen i 1922, men arbeidet senere for en tilnærming til den danske og svenske fagbevegelsen for dermed å knytte forbindelsen med Amsterdam-internasjonalen på ny.
Videre lesning